Etter høstens valg har Kvænangen fått et nytt politisk flertall bestående av Høyre og Arbeiderpartiet. At disse partiene ville samarbeide etter valget dersom de fikk flertall lå ganske tydelig i kortene allerede etter fjorårets budsjettbehandling. Da fant disse partiene sammen om å undergrave arbeidet med å få på plass en sunn kommuneøkonomi.

At Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen burde i seg selv ikke være overraskende eller betenkelig.  Når en derimot ser hvordan de har opptrådt i de 2 første kommunestyremøtene etter valget, gir det all grunn til bekymring for utviklingen i Kvænangen i det nye året.

Salderer budsjettene

Jeg vil her si litt om kommunens økonomiske situasjon og litt om budsjettprosessen.

ØKONOMISK SITUASJON: Kvænangen kommune har ca. 18500 kr mer i frie inntekter pr innbygger enn andre kommuner med sammenliknbart befolkningstall og geografi (tilsvarende Kostragruppe). Dette utgjør for oss ca. 22 millioner kr ekstra til kommunale tjenester. Altså har vi i utgangspunktet en svært gunstig økonomi som de fleste bare kan misunne oss. Hvorfor trenger vi da å gjøre nedskjæringer? Kortsvaret er som alltid, - forbruket er tilpasset inntektene + litt til. Både vi politikere, og ikke minst vår administrasjon, bruker den gode økonomien til å saldere budsjettene i stedet for å se kritisk på forbruk og tjenestetilbud.

Ikke skolestrukturens feil

Noen eksempler: Med våre 2 skoler har vi en utgift pr. elev på 210000 kr mens utgiftene i tilsvarende Kostragruppe er 156 000. Med vårt elevtall utgjør dette ca. 7 millioner kroner totalt. I Kåfjord kommune som har 2 barne- og ungdomsskoler + en barneskole er utgiftene 153 000 pr elev. For å komme ned på Kåfjords forbruk til skole, må vi redusere utgiftene på skolesektoren med 8 millioner! Som vi ser fra Kåfjord, er det ikke SKOLESTRUKTUR som er årsaken til våre høye kostnader.

Som et lite apropos kan jeg nevne at vi «subsidierer» elever fra Alta med nærmere 1 million pr. år, noe som alene øker våre utgifter til grunnskole med ca 8000 kr pr. elev. (Denne subsidieringen er meg bekjent aldri godkjent av noe politisk organ i kommunen, men kun innarbeidet administrativ praksis!!)

Hva gjør man?

Innen barnehage er utgiftene hos oss mellom 60 og 100-tusen kroner mer enn øvrige Nord-Tromskommuner pr heldagsplass og innenfor helse og omsorg finner vi nøyaktig samme mønsteret.

Innen IT er vi også ledende i forbruk. Faktisk så ledende, at vårt totale budsjett til sektoren er ca 1,5 million mer i rene kroner enn på Skjervøy, der innbyggertallet er over dobbelt så stort!

Hva gjør så kommunestyret i Kvænangen for å endre praksisen?

BUDSJETTPROSESSEN 2015: Allerede under formannskapsbehandlingen ga nåværende ordfører klar beskjed om at flertallskonstellasjonen ville sette fram en «pakke» til budsjett som ville bli vedtatt. De som ikke tilhørte flertallet kunne framsette eget «pakkeforslag» som ville bli nedstemt. En slik praksis som ordfører her la opp til, og gjennomførte, er ikke hjemlet i kommuneloven. SV og KP la derfor inn en lengre protokolltilførsel i møtet den 30. november der vi henviste til kommuneloven og påpekte denne, faktisk ulovlige, praksis (protokolltilførselen ligger dessverre ikke ved protokollen på kommunenes hjemmeside slik den burde).

Utrolig situasjon

Vi ønsket å få et budsjett som først og fremst tok utgiftene ned uten å ramme sysselsettingen for sterkt. Denne debatten ville verken Arbeiderpartiet eller Høyre ta del i. I det hele deltok ikke noen av partienes representanter i budsjettdebatten. Det var kun ordfører som førte ordet for flertallskonstellasjonen. Debatten tok flertallsgruppen på gruppemøtet. Dette er heller ikke i henhold til kommunelovens § 30 punkt 1 som sier at «folkevalgte organ behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter». Vi fikk derfor den utrolige situasjon at blant annet følgende 5 punkter blei nedstemt av flertallet, uten at noen fra denne fløya brakte et eneste motargument eller en eneste kommentar til forslagene.

  1. At innbyggere i Kvænangen skal få lavere vann og kloakkavgift ved at det ikke gis reduksjon på bakgrunn av at bygg bebos kun deler av året (utenbygdsbeboere).

  2. At IKT-utgiftene kommer ned under nivået for Skjervøy kommune.

  3. At kommunestyret får en oversikt over all ressursbruk som er ut over lovpålegg, sentrale avtaler eller minstestandard.

  4. At kommunen forplikter seg til å gå inn med 1 million til Stajordveien når fylkeskommunen ser mulighet til å starte opp med oppgradering.

  5. Flertallet stemte også for at folkevalgtes dekning av ulegitimert tapte inntekter (fiskere, bønder, selvstendig næringsdrivende) forble på kr. 500 mens lønnsmottakere får dekt sine legitimerte tap med inntil kr. 2500 kr pr. dag. Motforslaget som blei nedstemt var på henholdsvis 1200 og 1600 kr (slik det er i mange andre kommuner)

Stalinisme

At helheten i budsjettet blei vedtatt med en stemmes overvekt (8 mot 7) hører vel også til sjeldenhetene. I Kvænangen har vi lang tradisjon for samarbeid om budsjettene og en åpen debatt rundt framsatte forslag. Når tidligere ordfører kaller det nye «regimet» for Nord-Korea, er dette ikke helt utafor sammenlikningsgrunnlaget. Ser vi konturene av det «gamle» Arbeiderpartiet med høy vilje til makt, sentraldirigert organisasjon og lite åpenhet?

Stalinismen er et mer folkelig uttrykk for denne stilen, der sakene avgjøres i lukkede fora. Vanligvis blei dette avgjort på Youngstorget og lojale partimedlemmer stilte seg bak forslagene. Stilen blei også mye brukt i mange lokallag, der lokallagsstyret bestemte politikken. Jeg trodde denne praksisen definitivt var over, men der tok jeg dessverre kraftig feil. At Høyre underlegger seg Arbeiderpartiets lokallagsstyre er vel enda mer uvanlig.

DEBATTINNLEGG: - Budsjett i løse lufta

Ikke godt bud

Men det var nok flere enn forrige ordfører som blei overrasket når selv erfarne partimedlemmer tar en slik «underdanig» rolle i et ellers ganske uerfarent kollegium. For meg er det mest overraskende at hele flertallsgrupperingen så til de grader ikke vil debattere i kommunestyresalen. At verken egne eller andres framsatte forslag blir gjenstand for debatt, bærer ikke godt bud for kommunens framtid.

Det må blant annet nevnes at flere av de vedtatte forslag til innsparinger er mer enn usikre. Blant annet er det vedtatt at kommunen skal få inn 2,5 millioner ved salg av omsorgsplasser på Gargo sykehjem. For å få en slik nettoinntekt må kommunen selge 3 helårsplasser og året er allerede startet! Videre er det vedtatt at hver sektor og enhet skal spare inn 2,5 % på driftsbudsjettet. Når året alt er i gang, må reduksjonen nødvendigvis bli større enn de vedtatte 2,5 %.

Styres etter loven

Derfor ser jeg for meg, at kommunestyret nok må behandle endringer i budsjettet flere ganger i løpet av 2016. Da håper jeg at flertallskonstellasjonen ser seg tjent med å samarbeide om løsningene. Skal flertallet av prinsipp stemme mot alle forslag framsatt av mindretallet, går Kvænangen en dyster framtid i møte.

Men mitt håp er at noen erfarne fra flertallssiden tar ansvar slik at Kvænangen får et budsjett som har bredt flertall i kommunestyret bak seg. Jeg håper også at disse får så stor gjennomslagskraft i gruppa si, at kommunestyret i resten av denne valgperioden kan styres etter kommunelov og ikke etter avlagte hersketeknikker.