1913: Journalisten, forfatteren og filmregissøren Arne Skouen ble født i Kristiania. Skouen huskes som et av etterkrigstidens største filmnavn i Norge. Han regidebuterte i 1949 med «Gategutter», basert på hans egen roman, og fikk internasjonalt ry med den Oscar-nominerte «Ni Liv» i 1957.

Også som journalist i Dagbladet og VG var Skouen høyt profilert. At han i tillegg pleide en karriere som krimforfatter, var derimot mindre kjent. I 1970 gikk spekulasjonene høyt i avisene om hvem som kunne ha skrevet kriminalromanen «Alle elsket enken» av psevdonymet Axel Barre. Til sist sto Skouen fram som bokas forfatter i et intervju med Haagen Ringnes i programposten «Her og nå». Året etter utga han krimromanen «Farlig Weekend», også den under navnet Axel Barre.

Brennevinsforbud

1926: Folkeavstemningen om fortsatt brennevinsforbud i Norge ble avholdt. Forbudet var blitt innført ved stortingsvedtak i desember 1916, og var opprinnelig tenkt som en midlertidig ordning. Etter påtrykk fra politimesterne i de store byene ble ordningen forlenget, og dessuten utvidet til å omfatte øl og hetvin. Under en folkeavstemning i 1919 stemte 62 % av de fremmøtte for at forbudet skulle forlenges ytterligere. Forbudet skapte naturlig nok store vanskeligheter for den norske bryggerinæringen. Det førte også til handelspolitiske mislyder fra vinlandene på kontinentet, som svarte med å legge høye tollsatser på norsk fisk og dermed lamme fiskeeksporten. Dette var medvirkende til at forbudet mot øl og hetvin ble opphevet i 1923. I 1926 ble hadde nordmennene også fått nok av brennevinsforbudet, og under folkeavstemningen stemte 56 % for en avvikling. Brennevinsforbudet ble opphevet ved lov 15. april 1927.

Skyldig i 22 drap

1982: Straffesaken mot seriemorderen Arnfinn Nesset begynte i Frostating lagmannsrett. Nesset var tiltalt for å ha begått 24 drap og ett drapsforsøk på pasienter ved Orkdal Sjuke- og aldershjem, der han hadde vært ansatt som bestyrer fra august 1976. Ifølge tiltalen skulle han ha tatt livet av pasientene med giftstoffet Curacit. I løpet av etterforskningen hadde politiet utvidet siktelsen mot Nesset flere ganger, inntil den lød på 30 drap i desember 1981. Nesset tilsto 27 av dem i avhør, men trakk senere tilståelsene tilbake. Da dommen falt i mars 1983, ble han kjent skyldig i 22 drap og ett drapsforsøk. Alle drapsofrene, tolv kvinner og ti menn, hadde vært pasienter ved sykehjemmet. Retten dømte Nesset til 21 års fengsel og 10 års sikring. Motivet for drapene er aldri klarlagt. (©NTB)