1,6 milliarder kroner. Det er svært mye penger, og altså det Regjeringen og deres støttepartier, KrF og Venstre, mener å sette av i Nasjonal Transportplan for å få sikret E6 over - og gjennom - Kvænangsfjellet.

1,6 millarder kroner. Det er ikke ett sekund for tidlig, og egentlig burde bygginga vært i gang for lenge siden. De siste årene har det foregått noe arbeid oppe på fjellet, som bredding av veien og utbedringer i Rakkenesura, men dette er peanøtter i forhold til det vi trenger. Egentlig skulle tunnelarbeidet vært kommet i gang for så lenge siden at vi kunne sagt at Sørkjosfjell-tunnelen kom på rett tid.

For vi står på det vi har sagt før. Kvænangsfjellet burde vært bygd mye før Sørkjosfjellet. Ja, det er problemer også i det fjellet, men det er mest av trafikal art, og det er sjeldent Sørkjosfjellet er stengt. Faktisk er E6 over Baddereidet et vel så stort problem og burde vært tatt før, det også.

På den andre siden. Hvorfor skal vi alltid måtte velge? Selvsagt vet vi svaret, men likevel. Hvorfor skal store veiprosjekter i nord alltid stå mot hverandre, og måtte slåss om rikspolitikernes gunst, hver for seg. Alta-pakken er et delsvis unntak. Delvis fordi man var noe svett en periode da trinn en var ferdig. Ja, selv i dag er man ikke helt trygg på finansieringen av siste rest.

Det er det som er det gale. Vi behøver en sammenhengende, trygg og helårig E6. Ikke her og der, men hele veien fra Svinesund til Kirkenes. Så la oss nå håpe at Stortinget støtter denne delen av NTP, og godtar Regjeringens planer. La oss håpe at man kan komme i gang allerede i 2018 og at de tre tunnelene i Kvænangsfjellet er åpne for trafikk så raskt som overhode mulig. Vi har ventet lenge nok.

Så drømmer vi om at nordnorske, og aller helst lokale, entreprenører slår seg sammen i rikt mon og sammen melder seg på i konkurransen om å bygge den nye traseen. I dag er ingen store nok, men til sammen burde det være både arbeidskraft og kompetanse nok til å bygge hva det skulle være.