Hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe innlegg i avisen om fiskerettigheter i Reisaelva, men når Ola Solvang klare å framsette direkte usannheter om min rolle i denne saken så kan jeg ikke la være å svare han.
Her kan du lese Solvangs innlegg
Ola Solvang påstår i sitt innlegg i Framtid i Nord lørdag 2. august at jeg m/flere hadde satt fram et forslag og stemt igjennom i styre i Reisa Elvelag at rammen på 4 turistkort i hver sone skulle økes til 5 kort pr sone. Dette er direkte feil da jeg på dette tidspunktet ikke satt i styret.
På det samme styremøtet den 2. februar 2012 ble det også vedtatt endring av næringskortene og bruken av dem. Det ble innført at næringskortet skulle være et plastkort hvor det bare var påført G.nr. På et slikt kort var det heller ikke mulig å skrive hvor kortet skulle gjelde eller hvem kortet var utstedt til, dette medførte en praksis hvor det var kjempe enkelt å overlate kortet til en annen, har hørt at det var opptil 8-9 fiskere på et kort. Denne ordningen ble fjernet fra sesongen 2013 da jeg var demokratisk valgt inn i styret igjen. Det har også vært forsøkt tidligere å innføre et slikt kort men det har da ikke fått flertall i styret.
Ola Solvang m/flere fikk saken inn for jordskifteretten på bakgrunn av disse endringene, og at det var luftet et forslag til endring av bruken av næringskortene. (Næringskortene skulle beregnes utifra den enkelte grunneiers elvestrekning og at disse kunne da brukes på dette B.nr eventuelt i samarbeid med flere B.nr, dette for at også de små grunneierne skulle kunne benytte seg av sin næringsrett, uten at det måtte foreligge et omfattende samarbeid.) Vi grunneiere syntes ikke dette var et urimelig krav, selv om dette kunne medføre noen flere fiskere noen dager. Vi på grunneiersiden er vandt med at de fiskeberettige også kunne være nokså mange enkelte dager, og på enkelte fiskeplasser, men dette er noe vi lever med.
Ang. jordskiftesaken og prosessen der så var det eneste kravet som vi fra den private grunneiersiden hadde, at det burde innføres en eller annen mulighet til å kunne begrense antall kultiveringskort/fiskere, men hver gang dette kom opp så var det ingen forståelse fra de fiskeberettige som var representert på arbeidsmøtene. Ola Solvang, som var en av representantene fra de fiskeberettige, presterte å forlate møtet når dette temaet kom opp. Siden det ikke var mulig å komme til en ordning rundt dette, så laget jordskiftedommeren retningslinjene til den ordningen som « kan» bli gjeldene fra neste sesong. Det er fullt mulig å finne en annen løsning hvis det er vilje til dette.
Representanter fra de private grunneierne har vært i to møter med Auttimaa, et i nov 2013 og et utpå nyåret 2014, hvor det slik jeg oppfattet det, var et ønske om å komme til en enighet fra begge parter, og Auttimaa skulle formulere et forslag som vi fra grunneiersiden skulle få. Etter det siste møtet gikk det ca to uker så fikk jeg og Statskog et prosessvarsel i posten, hvor Auttimaa krevde at innbygdsboende skulle ha eneretten til fiske, og at jeg som grunneier ikke hadde noen rettigheter i kraft av å være grunneier. Dette er ting som for meg høres helt absurd ut, så og da skylde på at det ikke er vilje til å komme fram til en enighet fra grunneiersiden blir helt feil.
Eiendommen vår har vært i vår familie i mere enn 300 år hvor en del av inntekten til gården har kommet fra elva, enten i form av salg av laks i gammel tid eller utleie av hytter og fiskekort de siste 80-100 år, så dem som trur at jeg ikke vil gjøre det som måtte trenges for at vi skal beholde våre rettigheter få tro om igjen.
Så da gjenstår det vi vel bare å se hva tingretten sier, og hva eventuelle kommende rettsaker vil bringe, og tilslutt en påfølgende jordskiftesak som skal lage en fiskeordning som ivaretar forvaltningen av laksen. Jeg tror at det aldri vil kunne bli et tilnærmet fritt fiske i Reisaelva mere, den tiden er nok forbi. Med dagens retningslinjer til drift av et vernet laksevassdrag som Reisaelva er, så vil aldri forvaltningsmyndighetene godta en fiskeordning hvor en gruppe på nærmere 3000 stk skal ha muligheten til å kunne fiske fritt i elva uten noen form for regulering. Dette vil gjelde både for grunneiere og fiskeberettige. Så da vil valget være å stå på kravet til fritt fiske og en stengt elv som så mange andre elver i Norge er blitt p.g.a for dårlig forvaltning, eller at vi alle må tåle en eller annen form for regulering uansett om fiskeretten er delt 60/40 eller hva den måtte bli engang i fremtiden.