Etter forrige ukes oppslag i Framtid i Nord angående Lyngen legenes oppsigelser, føler jeg behov for å komme med noen synspunkter. Lyngen kommune har hatt en ualminnelig god legedekning med stabile leger de siste årene. Legene er svært kompetente, engasjerte og tilstedeværende. De er godt kjent med sin pasientgruppe og kommunen.
Feriegjester og turister som har hatt behov for legehjelp er også fulle av lovord om lett tilgjengelighet og svært dyktige og effektive leger. For meg som har alvorlige kroniske helseutfordringer, oppleves det trygt å være i nærheten av et fungerende legekontor hvor legene kjenner meg og min problematikk. Jeg har opplevd det motsatte ved reiser til andre steder i Norge og Sverige.
Fastlegemangelen er stor i hele landet. Når jeg da leser klager og kommentarer om krav som er helt urimelige, tenker jeg at enkelte ikke har forstått hvor privilegert vi er i vår kommune. For 20 år siden var det utenlandske leger som kom og gikk, og kvaliteten på behandling var variabel. Dette er det nok mange som husker, og ingen ønsker seg en slik situasjon igjen.
Det er mye søkelys på fastlegers vilkår, og tøffe arbeidsdag. Mange vil ikke være fastleger fordi belastninga blir for stor. For et par uker siden var det et FB-innlegg mange hadde delt, som omhandlet en tragisk bortgang av en ung kvinnelig lege med alt for høyt arbeidspress. Svært mange delte innlegget, og engasjerte seg. Kanskje er det også på tide at vi engasjerer oss i våre legers ve og vel?
Krise for pasientene – ikke for legene
Støttegrupper
Ei støttegruppe for enkeltleger kan sikkert oppleves positivt for den/de det gjelder. Beklageligvis bidrar det også til å fraksjonere, og lage en form for motstandsgruppering. Dette er vi overhodet ikke tjent med i en liten kommune. I ei lukka gruppe blir argumenter og oppfatninger fort ensidige, og man ser ikke saker fra flere synsvinkler. Man blir en del av en gruppe forståelse.
Når ei støttegruppe får en funksjon som mottaker av klager på leger og behandling (Iflg Bergmo), er det et eksempel på en situasjon som ikke er ønskelig. Det skapes fort rykter og mobbetilstander. Det sier seg selv at legene er bundet av taushetsplikten, og ikke kan kommentere offentlig til ei støttegruppe. Seriøse klager på behandling skal til fylkeslegen, og får der medhold eller avslag.
Ordføreren: – Det vil bli et stort problem å bygge opp legetjenesten igjen
Ansvar
Ansvar er noe vi alle har for å skape gode miljøer, være gode medmennesker og rollemodeller. Når vi uttrykker oss muntlig og skriftlig, bør vi ha visse etiske og objektive retningslinjer i bakhodet. Innlegget som stod på Folkelista si FB side, var i likhet med andre tidligere innlegg fra privatpersoner på FB, verken positivt eller konstruktivt. Kravene om flere leger på vakt og bosted i Lyngen, er helt urimelige. I det hele tatt er det ikke mye positivt som er kommet på trykk.
Det er ikke underlig at personer som opplever å bare bli kjørt til veggs til slutt ikke orker mer. Jeg har undret meg over hvordan det ville blitt reagert hvis personer i andre yrkesgrupper fikk like mye tyn i det offentlige rom.
Det viktigste ansvaret for å få en normal situasjon ligger mest sannsynlig hos kommuneadministrasjonen. Kommunelegen og kontorleder må få det mandatet de skal ha for å drive et kommunalt legekontor. Utgangspunktet for konflikten ligger sannsynligvis på dette nivået, og har gjort det i mange år. Så langt tilbake som i 2013 forsvant en superpositiv og dyktig kommunelege, fordi han aldri fikk forutsigbare rammer å jobbe ut fra i stillinga. Jeg må bare henstille til legene å trekke oppsigelsene tilbake. Jeg ser ellers ikke lyst på situasjonen for oss som trenger leger, og det gjør vi jo alle!
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no