De siste dagene har det gjort meg trist å lese at Straumfjordnes skole nå er utsatt for det jeg mener er en urettmessig kritikk. Det får meg til å spørre: Hvorfor kan man ikke mene noe på tvers av flertallets meninger i et land som Norge?
Jeg er sytten år gammel, og gikk på Straumfjordnes skole i nesten ti år. Som liten husker jeg en skolehverdag hvor jeg ble møtt med varme smil fra trygge voksne, morsom lek med mine kamerater og en plass hvor jeg vokste opp uten å frykte for fordommer mot min tro. På vår lille skole spilte vi fotball med de store barna, lagde demning i bekken og dro ofte på tur i nærområdet. Undervisningen var selvfølgelig preget av skolens kristne verdisyn, og for meg var dette viktig for å bygge opp min identitet. Som på alle andre skoler, lærte vi om naturvitenskapelige teorier, historiske begivenheter og hvordan tenke kritisk. På ungdomsskolen var det hyppige diskusjoner i klasserommet, der vi tok opp etiske problemstillinger. I tillegg tok vi blant annet opp diskusjonen om kvinnelige prester. Av lærerne ble vi oppfordret til å forme egne meninger, noe som ga våre debatter nyanserte preg. Det aller viktigste vi lærte var likevel ikke noe av dette – det var at alle mennesker er like mye verdt. Mennesket har en uendelig verdi, uansett mening, hudfarge, legning eller kjønn. Ved skolens kristne verdisyn, lærte vi å være gode med våre medmennesker, og behandle alle mennesker med respekt. Jeg har med andre ord aldri blitt lært at jeg som kvinne er underdanig noen menn.
Kontakter direktoratet etter skole beklaget bruk av kvinnelig prest
For meg, om man har et religiøst ståsted for eller imot at kvinner skal kunne utøve rollen som prest, har det ingenting med spørsmålet om likestilling eller likeverd å gjøre. Dette er kun et trosspørsmål, hvor en slik rolle avklares ut ifra hvordan man mener man kan tolke bibelen. Jeg blir derimot bekymret når jeg ser at man blir hetset om man går ut offentlig med en slik kontroversiell mening. Hvorfor skal det være så umulig, i frie Norge, å si sin mening uten å bli forhåndsdømt som diskriminerende eller gammeldagse? Hvorfor skal vi tie disse stemmene, når de kan bidra til en nyansert debatt? Skal flertallet definere hva som er rett troslære for den enkelte? Og hvorfor skal jeg, som er glad i menneskene jeg er enig med og ikke enig med, bli karakterisert som den som ikke tåler andre? Slik jeg ser det, var meldingen sendt fra rektor en henvendelse til foreldrene som ønsket å bli forhåndsinformert om hvilken prest som talte i kirken. Jeg respekterer at Steinsvik ønsket å vise hensyn overfor foreldrene som ikke ville at barna deres skulle delta i gudstjenesten. At hennes ønske om å vise respekt skal bli vridd om til å antyde at Straumfjordnes skole, og det kristne livssynet, lærer bort kjønnsdiskriminerende holdninger, synes jeg er veldig leit.
Jeg går nå i første klasse på en kristen videregående på Sørlandet. Her opplever jeg, i likhet med Straumfjordnes, et sterkt preg av gudstroen i undervisningen. Igjen har vi et bredt meningsmangfold i klassen, og jeg er takknemlig for at temaer som berører mine kristne verdier kan utfordres i et trygt miljø. Jeg er også takknemlig for støtten fra den norske stat, som gir meg muligheten til å uttrykke min tro i skolehverdagen. Menneskerettighetene sikrer meg retten til å utøve min tro, og jeg er en av få privilegerte i verden som bor i et land som i utgangspunktet respekterer og tilrettelegger for det. Jeg blir dermed fryktelig lei meg når jeg leser omtalene om skolen, og når jeg ser at også høytstående politikere drar slutninger basert på antakelser og manglende forståelse for at noen tenker noe annet enn det flertallet tenker er rett.
Brenna om kvinneprest-beklagelse: Disse verdiene hører fortiden til
Jeg håper at fordommer mot et reelt meningsmangfold snart vil høre fortiden til. Konservativ betyr ikke nødvendigvis undertrykkende. Selv har jeg ennå ikke tatt stilling til om jeg mener kvinner skal kunne være prester, men jeg ønsker at meningen min i denne saken vil bli respektert og hørt uansett hva den måtte være, så lenge jeg begrunner den ut ifra bibelen. Jeg tror at det å ha ulike meninger er viktig for å forhindre at samfunnsdebatten i Norge utvikler seg til et ekkokammer. Mitt forslag er dermed at vi heller begynner å lytte til hverandre, og skape toleranse og rom for alle livssyn og meninger. Også de vi ikke liker veldig godt.
Straumfjordnes skole: Joda, det handler om likestilling
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no