Harald Evanger i Nordreisa Industri- og Næringsparti spør gjennom Framtid i Nord om det er mulig å gjenskape optimismen som rådet her nord på 80–90 tallet. Et flott initiativ og jeg håper på en skikkelig, men edruelig debatt.

At optimismen rådet, det kan jeg bekrefte. Investeringslysten var enorm, særlig i perioden fram til begynnelsen av 90-tallet. Det førte derfor til at Tromsø Sparebank etablerte seg i Lyngen, Nordreisa og Skjervøy og hovedoppgaven ble etter hvert å få tilgang til nok midler for å tilfredsstille investeringslysten.

Positivt syn

Men som alle husker, også denne gang. Intet tre vokser inn i himmelen. Det hele endret seg raskt i begynnelsen av 90-tallet og det var kaotisk da alt stoppet opp. Da fikk en se hva den riktige verdien var på det enkelte investeringsobjektet.

Det som jeg tror var mest ok med denne tiden var at vi fikk et positivt syn på mulighetene i vår landsdel. Den rådende holdningen fram til denne perioden var at vi måtte ha hjelp fra storsamfunnet dersom vi skulle tørre å investere. Det var slik at når våre ordførere møtte representanter fra myndighetene sentralt så presenterte de seg slik: «Vi er en av de fem vanskeligstilte kommunene i Nord-Troms». Slikt blir det ikke selvtillit av!

Utviklingsmuligheter?

Hva er så situasjonen i dag? Jeg synes jeg hører de samme uttalelsene i dag som den gang. Forslag om Svalbardskatt i Troms og Finnmark, Gratis barnehage, Nedskrivning av studiegjeld i hele Troms og Finnmark. Kjente toner!

Ja hva skal vi gjøre og her tenker jeg først og fremst på næringslivet vårt. Her er det viktig å fastslå hva som er nå-situasjonen for først da kan vi finne botemidler. Her mener jeg at Nordreisa har startet på en positiv måte ved at de har etablert Industri- og Næringspartiet. Jeg antar at de vil fokusere på bedriftsetableringer for er det noe en har lært fra tidlig barndom så er det at en må skape verdiene før en kan fordele dem.

Jeg tror at vi først må bli enige om følgende:

  • Har vi tro på mulighetene i landsdelen vår?

  • Har vi næringer med utviklingsmuligheter i landsdelen?

  • Er ungdommen villig til å ta utdanning som passer våre næringer?

  • Er næringene villige til å etablere læringsplasser i sine bedrifter?

  • Har forholdene i de tradisjonelle næringene endret seg til det bedre i løpet av tiden som er gått?

Kommet for å bli

Det kan sikkert stilles flere spørsmål, men det store spørsmålet, som ungdommen blir stadig mer opptatt av, er om vi klarer å stoppe klimaendringene? Her må vi bare tro at vi klarer det. Her må vi tro på majoriteten av forskere og vitenskapsmenn for det er ikke et saksområde som vi vanlige dødelige kan gi svar på.

Når det gjelder næringsmulighetene i min kommune, så er min mening som følger:

  • Vi har 3 hovednæringer som alle vurderes som fremtidsnæringer. Det er fiskerinæringen, oppdrettsnæringen og reiselivsnæringen.

  • Fiskerinæringen har utviklet seg til å bli en attraktiv næring med effektive og flotte fiskebåter med gode arbeidsforhold/bekvemmeligheter.

  • Fiskerne tjener penger i dag.

  • Fiskebrukene er moderne og effektive.

  • Oppdrett er kommet for å bli og havet er et utmerket oppdrettsmedium. Når det gjelder arter så er laksen bare en begynnelse men det er avgjørende at vi klarer å stoppe all forurensning.

  • Torsk er neste store oppdrettsart og vil kunne bli en nødvendig ressurs når det svinger i sesongfisket.

  • Oppdrett på land er også bare i en begynnelse og det gjelder i hovedsak laksesmolt. Her tror jeg at det er store muligheter.

Vise edruelighet

Markedet for sjømat er stort og økende. Nå er det slik at investorene alltid er litt skeptiske til nye næringer, men etter hvert som en blir kjent med næringen så vil investorinteressen vise hvordan en ser på denne. Alarmklokkene bør ringe dersom investorene sier stopp og det er vel det som har skjedd med forslaget på grunnrentebeskatningen.

Ellers er det mye diskusjon om hvordan en skal få produktene fram til markedet på best mulig måte. Etter min mening vil satsing på jernbane her nord løse mange av problemene og da ser jeg helst at det blir et spor fra Kolari i Finland til Skibotn. Det vil være det enkleste. (Mye unnabakke ned til Norge).

Norge i miniatyr

Så har vi den nye reiselivsnæringen som også er ei næring med stort potensial her nord. Vi er vi bare i en begynnelse og en bør vise edruelighet når en bygger ut. Vi har en fantastisk natur, men den er sårbar og tåler ikke utøylet masseturisme. Skal en anlegge noe ute i naturen så er det første bygget et utedass.

Her ute på Arnøya jobber vi for å få til noe i denne næringen og ser vi ut over kommunegrensene. Vi sier at langs en akse, fra Nord Fugløya og til øverst i Reisadalen har vi et Norge i miniatyr.

Ja det var så langt. Jeg har masse meninger om temaet men jeg kan ikke legge beslag på hele avisen.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no