Jenny Rolness i Dyrenes Rett fortsetter kritikken mot jegere og vår felles kulturarv. Siste tilskudd til kritikken er et leserinnlegg med tittelen «Ingen trenger å skyte på dyr for å ha glede av friluftsliv», publisert blant annet i vår lokalavis Framtid i Nord.
Først og fremst: Å høste fra naturen er noe vi har gjort siden tidenes morgen. Det er jakt, fiske og fangst som gjør at det fortsatt bor mennesker på denne planeten og kunnskapen om jakt er nedarvet fra tusenvis av år tilbake i tid, en generasjonskompetanse som er utrolig viktig at vi som samfunn viderefører også til våre etterkommere. Dette er vår felles kulturarv og vårt DNA som ikke må dø ut! I dag behøver vi kanskje ikke jakte for å overleve siden maten vi spiser, som vi alle vet, kommer fra supermarkedet. Det ligger der, lekkert innpakket i masse plast, og venter på neste sultne familie som trenger en middag.
Rolness hevder i sitt innlegg at jakt ikke er et gode for dyrene. Der kan vi være enige. Formålet med jakta er jo nettopp å ta et liv. Et liv som, inntil rett før skuddet ble avfyrt, ante fred og ingen fare. Det gikk kanskje og beitet på en myr eller i en skog, før det ikke visste noe mer. I motsetning til husdyra våre som blir kjørt fra gården til slakteriet, sluset inn i slakteavdelingen sammen med et antall artsfrender, avlivet og sendt videre inn i fabrikklinja, har altså de ville dyrene vi jakter på en svært lite stressende tilværelse i minuttene før det blir avlivet. Jakt er definitivt et gode for oss mennesker! Vi høster økologisk mat, med prima kvalitet, som det ikke finnes sidestykke til andre plasser enn ute i naturen. At Dyrenes Rett velger å ville avvikle dette matfatet er helt uforståelig og noe vi aldri må godta.
Rolness påpeker naturligvis en utfordring med jakta, nemlig skadeskyting. Hun henviser til noen makabre eksempler og noen dårlige holdninger blant enkeltjegere. Slike eksempler er noe vi som jegerstand aldri må akseptere, aldri slå oss til ro med og vi må hver dag gjøre det vi kan for å unngå skadeskyting. Vi har en svært god og kvalitetsbevisst jegeropplæring i dette landet, som gjør at den norske jegeren er svært kompetent til å gjennomføre en trygg og human jakt i våre skoger og fjell. Likevel er det med oss som med alle andre «bransjer» at det alltid finnes noen som ikke har det samme moralske kompasset med seg. Disse er heldigvis en marginal del av den norske jeger, men er med på å kaste et dårlig lys over flere hundre tusen jegere. For å få bukt med disse få, må vi alltid stille krav til hverandre, slå ned på uheldige episoder og tydelig signalisere at vi ikke aksepterer slikt.
Vi har heldigvis kommet et stykke videre siden den gang våre forfedre grov jaktgroper med spisse staur nedi, som skulle ta livet av dyret når det falt ned i gropa. Vi har kommet videre fra jakt med spyd eller å jage rein over et stup. Vi har kommet oss videre fra selvskuddkasser, saksefeller og andre typer feller der eneste formål er å holde dyret fast inntil jegeren får avlivet det på sin daglige fangstrunde. Vi har heldigvis kommet videre fra denne type jakt, og vi opptrer nå med helt andre jaktformer som er humane for dyrene. Jeg tror Jenny Rolness og Dyrenes Rett skal prise deg lykkelig for at de ikke levde for noen hundre, eller tusen år siden og fikk være vitne til en mye mer brutal hverdag på jaktmarkene.
Dyrenes rett hevder videre at jegere legger beslag på naturen under hele jakta, som medfører at de som ikke jakter får begrenset mulighet til å drive sitt friluftsliv. Dette stiller jeg meg svært undrende til. Vi har enorme villmarksområder i dette landet og ingen av oss har fortrinnsrett på denne naturen. I mine år som jeger har jeg aldri møtt på noen som har ytret noe slikt, og jeg opplever at både jegere og andre naturelskere fint klarer å bruke naturen sammen uten noen form for konflikt. Jeg opplever at også de som ikke jakter, stoler på jegeren når man møtes i naturen. En slik tillit er helt nødvendig for å kunne bruke naturen sammen. Derfor må vi ikke legge ned jakta, men heller styrke den. La enda flere bli vant med jakt, la enda flere få prøve seg og ikke minst, la enda flere lære mer om jakt. Dette gjør at stadig flere kan føle seg trygge i fjellet samtidig som det pågår jakt i samme område.
Rolness avslutter med at vi jegere må komme oss ut av bobla vår. At vi må ha mer empati, kjærlighet og respekt for dyr. Beklager Rolness, men den bobla eksisterer ikke. Den er oppkonstruert av deg og din organisasjon for å passe til deres argumentasjon. Vi er fulle av empati, kjærlighet og respekt for dyr! Det er nettopp derfor vi driver med jakt. Vi tar på høyeste alvor nettopp det at dyret vi jakter på skal avlives raskt og uten lidelse. Vi behandler kjøttet vi får med andektighet og vi nyter et godt måltid med høytid. Alt dette bare fordi vi elsker naturen, har kjærlighet og respekt for dyrene og verdsetter ekte råvarer på bordet.
Jegerlivsstilen er under stadig press fra mange kanter, og jeg mener at vi aldri må slutte å ta til motmæle mot røster som vil undergrave denne fantastiske livsstilen. Det burde egentlig ikke være nødvendig, da jeg tror det store flertallet av oss mener at det er riktig og viktig å fortsette å høste av naturens spiskammers. Vi skal være stolte over å være kulturbærere og vi skal aldri skamme oss over vår livsstil!
Artikkelforfatter Robert Bjørklund jobber til daglig som markedssjef i Framtid i Nord. Innlegget ble først publisert på haillogknall.no.