Trygge veier, rassikret og med god standard er helt avgjørende for å kunne ta hele fylket i bruk. Troms og Finnmark er allerede svært skredutsatt og en lavere aksept for risiko gjør at vegene våre også stenges oftere ved ustabile værforhold og risiko for snøskred.
Klimaendringene gjør det ikke situasjonen lettere for oss. NVE sin regionsjef sa det godt i forbindelse med nok en stengning av E6 Kvænangsfjellet forrige uke:
«Klimaendringene tilsier jo at man vil kunne få flere ustabile forhold, også da på vinterstid. Så økt hyppighet av snøskred, det er noe man kan forvente».
Konsekvensene av klimaendringene har vi sett i aller høyeste grad ved starten på det nye året, hvor uværsdagene har stått i kø og vi har opplevd store nedbørsmengder og temperatursvingninger: Lokalsamfunn har blitt isolerte.
Folk og varer kommer seg ikke frem på grunn av skred og stengte veger på grunn av rasfare. Frykten for å bli stengt inne eller for å sende barn på skole eller fritidsaktiviteter er mange plasser stor og det er krevende å planlegge etter. Stengte veier skal ikke være vårt førstevalg i verktøyskuffen.
Vi trenger ikke en til tunnel som er for kort
Vi kan ikke vente i 100 år.
I 2019 ble det kartlagt en samlet kostnad for å skredsikre de farligste delene av fylkesvegnettet i Troms og Finnmark på over 12 milliarder kroner.
Med kostnadsusikkerhet som ofte gir et påslag på opp mot 40 prosent, så kan skredsikre fylkesveger koste 17 milliarder kroner. Når Staten overfører 155 millioner til fylkeskommunen for å skredsikre i 2022, så sier det seg selv at dette ikke akkurat er gjort over natten. Vi får under 1 prosent av det vi har behov, så skredsikring er kraftig underfinansiert.
Det vil ta over 100 år å sikre vegene våre med denne finansieringstakten. Vi har rundt 4500 kilometer fylkesveg i Troms og Finnmark - så vi er tvunget til å tenke på hvordan vi kan sikre mest for pengene. Vår tålmodighet har vært stor, men nå må det på plass en kraftig opptrapping av finansieringen.
I Fylkesrådets politiske plattform er vi tydelige på at vi i større grad må vurdere muligheten for å benytte mindre kostnadskrevende tiltak som skredtårn, der overvåkning og utløsning av skred (forebyggende skredkontroll) inngår som tiltak for å få mest mulig skredsikring for pengene. Driften er sikringen og kunnskapen om fjellet og snø- og værforholdene lokalt er del av sikkerhetsopplegget.
Fylkestinget vedtok i desember et revidert skredsikringsprogram for 2021-27 som vi allerede er godt i gang med. Vi har ferdigstilte prosjekter som tunnel og fjordkryssing Gryllefjord, fjordkryssing Sifjord, Bløtkakesvingen, Holmbuktura, Skillefjord Sør osv. Vi har også pågående sikringsarbeider på blant annet Pollfjellet, Svartholla og Grøtfjorden.
Venter rapport: – Størrelsen på trær som ble tatt, syner at dette er et nytt skredløp
Våre geologer og geoteknikere er i døgnkontinuerlig og helårlig skredberedskap som fungerer bra. De er støtte for byggherre, VTS og entreprenører samt interne ressurser for plan, prosjektering, utbygging og drift. Vi befarer og gjør vær- og farevurderinger og har samarbeider godt med beredskapsinstansene. Når forholdene tillater det forsøker vi å sprenge ned skred med våre Daisy Bell-klokker fra helikopter og vi jobber for å forbedre vår kompetanse gjennom kurs og samarbeid med andre regioner, forskningsmiljøer og utenlandske kunnskapssenter.
Gjennom arbeidet i Nasjonal rassikringsgruppe jobbes det hardt for å løfte opp skredsikringssaken og behovet for mer penger til sikring av riks- og fylkesvegene til nasjonal politisk ledelse. Takket være dette arbeidet skal Regjeringen endelig i gang med en etterlengtet nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring sammen med fylkeskommunene. Vi jobber for at denne skal finansieres – et behov på over 70 milliarder. Vi krever 2 milliarder mer per år til sikring av fylkesvegene. I tillegg ønsker vi en incentivordning for å ta i bruk forebyggende skredkontroll i hele landet på opp mot 500 mill. i året.
Som Fylkesråd for samferdsel må jeg jobbe med både de akutte hendelsene og de langsiktige behovene for skredsikring, samfunnsutvikling og trygg framkommelighet. Vi skal være tydelige i våre politiske dialoger og i våre krav framover.
Får vi gjennomslag for vårt syn vil vi kunne firedoble rammene på sikt, sikre vegene våre mye raskere og med et mye lavere miljøavtrykk. Vårt samferdsels-lag er høykompetent og innovativt, men for å levere bedre tjenester og løsninger må det komme på plass en opptrappingsplan for rassikring av fylkesvegene som er vedvarende sterk– slik våre innbyggere og vårt næringsliv har krav på.