Denne uka fikk Nord-Troms sin andre matstasjon da Storfjord Matstasjon ble stiftet. Det er en etablering man kan møte på to måter.

Man kan enten tolke det som et nederlag for storsamfunnet som har satt seg i en situasjon som gjør at slikt er nødvendig. At vi i et av verdens rikeste land er slik fatt at noen av våre medmennesker ikke har tilstrekkelig ressurser til at de makter å skaffe nok mat.

En slik måte å se det på er naturlig, men ikke nødvendigvis rett. Det er ikke bare økonomiske årsaker som gjør at enkelte ikke får endene til å møtes. Det kan være andre forhold som fører til at man ikke kan arbeide. Noen av oss passer jo rett og slett ikke inn i samfunnstrukteren, uavhengig av hvordan den strukturen er. Endrer man den, vil det være nye mennesker i andre enden som ramler utfor, og behovet er der.

For noen er det helsa som gjør at de står utenfor. Så kan man si at samfunnet jo må stille opp med det også disse trenger, men for enkelte mennesker er det å be om hjelp når helsa svikter svært vanskelig. Man vil jo ikke være til bry. Eller kanskje klarer de ikke å skreve over dørstokken til hjelpefunksjonene. De kryper under teppet, og lar det skure og gå. I Norge får de aller fleste av de som sliter hjelp om de ber om det eller vil ha det.

Den andre måten å se etableringen av en matstasjon på, er å glede seg over at vi har medmennesker i lokalsamfunnene våre som vil hjelpe. Mennesker med store hjerter og engasjement for å hjelpe. Og vi skal glede oss over at disse hjelperne også finner støtte hos andre mennesker, og i lokalt næringsliv. De bidrar med penger og innhold til matkassene, og gjør at matstasjonene har noe å fylle kassene med når de skal ut.

Det er lett å tenke at etableringen av en matstasjon er en fallitterklæring, og et bevis på samfunnets totale forfall. Problemet med en slik tankegang er at man gjennom det også stigmatiserer ytterligere de i våre samfunn som trenger hjelp. Ved å gå høyt på banen å si at det er galt at vi selv i verdens rikeste land har folk som trenger hjelp, gjør vi skillet til de som trenger hjelpa enda større.

Det er trist at det er behov for matstasjoner, og det er trist at stadig flere har behov for slike. Men det er veldig, veldig gledelig at det blir etablert slike, og det er å håpe at det blir etablert enda flere slik at vi som har alt vi trenger - og kakken til - kan være med å bidra, ikke bare til jul og høytider, men hele året.