Det som legges fram av planer for asfaltering i Nord-Troms denne sommeren, er så lite at det kun holder til å irritere. På riksveiene - E6 og E8 - tilgodesees regionen med til sammen ei halv mil.

En pressemelding før helga fortalte at staten har til hensikt å legge asfalt på 3,4 kilometer av E6 i Kåfjord, hovedsaklig lapper mellom Birtavarre og Olderdalen. Dernest stryker man på 1,6 kilometer på E8 ved Helligskogen i Skibotndalen. For ordens skyld - Nord-Troms har 66 kilometer av E8 og og 220 kilometer med E6. Vi snakker altså om så små biter at prosentregning kun blir frustrerende.

Mandag kom det ny pressemelding, denne gangen fra fylkeskommunen. Her meldte man om et historisk veiløft for Troms og Finnmark. 146.999 meter med asfalt skal fylkeskommunen legge. Av dette havner 5.950 til Nord-Troms. Alt på fylkesveien til Jøkelfjord.

Det er selvsagt strålende for Kvænangen og jøkelfjordingene, men for resten av Nord-Troms er det et slag i ansiktet. På Arnøy er veiene i full oppløsning, og hovedveien til Skjervøy minner mer og mer om et lappeteppe.

Veien mellom Oteren og Lyngseidet er så dårlig at folket der nærmest har resignert, og selv om det ble gjort mye med veien ut til Koppangen for ett par år siden, er det fortsatt mye ugjort.

Slik kunne vi fortsatt å liste opp fylkesveier med behov for dekke. Utfordringa er imidlertid at veldig mange av disse veiene trenger mer enn bare asfalt. Å kun legge nytt dekke på Fv866 til Skjervøy er nærmest bortkasta penger.

Veien ble bygget på 1960-tallet, og ut fra datidens krav og standarder. Ingen som den gang bygde vei der så vel for seg at dette skulle bli hovedtransportåra for fisk, og at det skulle rulle flere titalls fullastede vogntog - hvert døgn på denne smale, værutsatte stripa av en vei.

Vår folkevalgte, enten de er lokale eller på fylket, må straks opp av stolene og ut på barrikadene. Nord-Troms må få en betydelig større andel av det såkalte Veiløftet enn det fylkesrådet har lagt opp til. Alt annet vil være en regelrett fallitterklæring.