Det kan naturligvis diskuteres om det er mulig å utrede seg bort fra fraflytting, men det skader ikke at vi får i gang en debatt om hva som kan styrke bosettingen helt nord i landet. I den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i, handler det i høyeste grad om nasjonale interesser.

Den ferske fylkesordføreren i Finnmark, Hans-Jacob Bønå, har gått i bresjen for en egen finnmarksskatt, en modell som peker i retning Svalbard. Han mener det skal være 100.000 innbyggere i nabofylket innen 2050. Det er en frisk målsetting, men det er lov å ha ambisjoner. I siste fylkestingsmøte fikk han da også gjennomslag for å bruke 700.000 kroner til å utrede mulighetsrommet for å styrke både bedrifts- og personretta tiltak, i ånden til Anders Aune, som i sin tid fikk gjennomslag for tiltakssonen.

En egen politisk referansegruppe bestående av Bønå (H) fra Vadsø, Heidi Holmgren (Sp) fra Nordkapp og Cato Kristiansen (SV) fra Loppa skal blant annet se nærmere på en modell for beskatning og må nødvendigvis vekte tiltak og forslag opp mot det som allerede eksisterer.

Her bør Nord-Troms også melde sin interesse. Regionen vår sliter med akkurat de samme utfordringene som på andre siden av den nylig gjenoppgåtte fylkesgrensa. Og vi er allerede en del av den svært treffsikre tiltakssonen, en sone med svært treffsikre tiltak som står seg godt den dag i dag, for eksempel lavere skatt og nedskrivning av studielån som tiltrekker seg viktig kompetanse.

Ingenting er bedre enn om vi klarer å lokke våre egne ungdommer hjem etter endt utdanning. Det kan hende det er lettere å rekruttere de som kjenner kvalitetene ved å bo i nord. Bolyst kan for eksempel være natur, friluftsliv, kafé og kino, trygghet, ro og nærhet til familie og venner. Det kan være en interessant jobb i et spennende arbeidsmarked. Nullsats på arbeidsgiveravgift er derfor et kraftfullt og godt tiltak for bedriftene.

Det å skape attraktive og konkurransedyktige arbeidsplasser er etter vår mening det aller beste midlet for å skape varig bosetting, men i en moderne verden vil også infrastruktur og rammebetingelser være en nøkkel, enten vi snakker om fremkommelighet, god nettdekning eller innføringen av gratis barnehage for småbarnsfamilier. Og der traff regjeringen blink. Skal vi bli flere i nord, er det definitivt et poeng å få opp fødselstallene. Slik sett bør ett av tiltakene være et merkbart høyere engangsbeløp for de som føder barn.

Det er avgjørende å definere hvilke mål det er viktigst å oppfylle for å få de resultatene man setter seg. Jobber, kompetanse og bolyst er viktig, men i retorikken om svalbardskatt og finnmarksskatt ligger det definitivt et ønske om å bruke lavere skatt som virkemiddel. Et skattekutt som virkelig monner.

Vi bør kanskje ta alle ideer mot med takk. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har en litt enklere tilnærming til både problemet og de som vil bo i nord. Til Minerva tar han til orde for å betale penger til innbyggerne i landsdelen, en opptrapping mot 100.000 kroner for å trigge Lars Monsen-wannabes. Så er det sunt at forslaget møtes med en viss skepsis. Det viktigste er tross alt å overbevise de som genuint ønsker å bo og virker her, helst resten av livet.