Opplysningsvesnets fond har nå kastet sine øyne på Lyngseidet og vil bygge hundre hytter for utleie. Og som vanlig når noen utenfra kommer med slike planer ropes det halleluja og fritt fram. Her har kommunen i alle år vært restriktive, og nektet folk å bygge fritidshus på egen eiendom, under årsaker som hensyn til friluftsliv dyrkbar, mark og sist samiske interesser. Det skal bli intressant å se hvor kommunen nå havner om prosjektet blir realitet.

Opplysningsvesnets fond har vært rene kolonimakten og utpint både kommune og næringsliv med høye festeavgifter. Lyngen kommune har gått i bresjen for et opprør mot dette, og så nå vil de bli venner. Bebyggerne i nordnorge skal bekoste investering i utleie hytter ved innbetalt festeavgift og innløsning av tomter til langt over lokal markedsverdi.

Hva er utsiktene ved en slik utbygging, hvem skal dekke kostnader med å skaffe tilstrekkelig vannforsyning og avløp, kanskje høyere vann og kloakkavgifter?  Hva skjer med lokale turistbedrifter? De vil nok etter relativt kort tid måtte legge ned utkonkurrert av en aktør med ubegrenset kapital. Hva med den frie naturen? Kø opp Goalsevarre og andre atraktive topper, samt avføring og urin i drikkevann tilsig i de aktuelle områder. Her er det allerede så mye utfart at mattilsynet burde sett på problemet. For øvrig ligger området i gammel trekkvei hvor reindriften kom over med flokkene på våren. Reindriften som vanlig vært snare å påpeke sine rettigheter.  Syns politikerne burde konsentrere seg om å legge til rette for lokale interesser i stedet for disse profitørene som kun er ute etter å skumme fløten av et lovende marked.

Hva sier loven om fondet  ref  Wikipedia, : «Fondets virksomhet skal ifølge lov om Opplysningsvesenets fond § 2 komme Den norske kirke til gode i samsvar med Grunnloven § 116 (tidligere (før 2004) § 106). Fondet har mange likhetstrekk med en stiftelse i dette at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål.»

Og så videre : «Lov om opplysningsvesenets fond sikrer at avkastningen kommer Den norske kirke til gode etter at fondets utgifter først er dekket. Verken eiendommer eller kapital som tilhører fondet kan gis bort eller forbrukes. Når eiendommer selges skal inntektene av salget overføres til kapitalfondet.

Bruken av fondets midler er også regulert av Grunnloven § 116 (tidligere § 106), som i sin tid ble vedtatt for å hindre at Kongen brukte opp Kirkens midler.

Grunnloven § 116 sier at fondets midler kan brukes til både geistlighetens beste (kirkelige formål) og til opplysningens fremme. I dag brukes midlene fra fondet, i samsvar med lov om Opplysningsvesenets fond § 2, kun til kirkelige formål. Bruken av Opplysningsvesenet fond til opplysningens fremme ble avviklet i løpet av 1900-tallet.

Norske Kirker forfaller uten midler til det mest nødvendig vedlikehold, daglidg leses det om manglende ivaretaken og kirkebygg, en oppgave som i stor grad er overlatt til den enkelte kommune. Hvordan henger dette sammen med formål og lov om fondet. De investerer liketil i utlandet. Burde ikke myndighetene gripe inn og ta et oppgjør med disse kapitalistene?