Det viser en fersk arealressursoversikt presentert i NIBIOs fylkesvise Arealbarometer, opplyser NIBIO i en pressemelding.
Barometrene viser samlet areal i fylkene, hvor mye som er landbruksareal, hva jorda egner seg til og hva den faktisk blir brukt til. I år viser det også nedbygd matjord. Arealbarometerne blir brukt i forvaltning, næring og når politikerne trenger et overblikk over arealressurser og samfunnsverdien av dem.
- I en tid med økende utfordringer knyttet til matproduksjon, klima og energi, vil informasjons-behovet for planlegging og beredskap innen disse områdene øke. Da er det viktig at vi har kart som blir oppdatert etter hvert som endringer skjer, sier Jostein Frydenlund, avdelingsleder for Landbrukskart i NIBIO.
Slik skal samfunnshuset bli kulturskole
Norges største
Likevel står jordbruket sterkt i Nord-Norge innenfor enkelte produksjoner. Blant annet i Troms er landets største geitemelksprodusent med vel 6,1 millioner liter tildelt melkekvote i 2017. Neste på denne lista befinner seg i Møre og Romsdal med 3,5 millioner liter i melkekvote, og totalt i Norge er kvotene på 22,6 millioner liter.
- Vi har landets beste utmarksbeiter, noe som gir godt grunnlag for geite- og sauehold. Dyrka jord med innmarksbeite og gras er en nødvendig forutsetning for helårsproduksjon, forteller landbruksdirektør i Troms, Berit Nergård Nyre.
Sjømatrådet måtte kutte 12 ansatte i høst – nå skal de ansette nesten like mange
- Langs kysten er det i dag få gårdsbruk i drift. 60 prosent av gårdsbrukene i fylket er i Alta og Tana. Her er det også knyttet lakseretter til jorda, noe som gjør den attraktiv for flere enn de som driver husdyrproduksjon, sier landbruksdirektør Torhild Gjølme i Finnmark.
Positiv utvikling i Finnmark
Gjølme sier i pressemeldingen at det har vært en positiv utvikling med vekst i sauehold og melkeproduksjon i Finnmark de siste årene, i tråd med målsettingen om å øke jordbruksproduksjonen i landets nordligste fylke.
Både i Finnmark og Nordland er gjengroing av arealer utfordringer.
Slik brygger du ditt eget juleøl
Viktig for bosetting
Samtidig som dyrka jord er under press, er småskalajordbruket viktig for landbruksstruktur og bosetting. Nordland, Troms og Finnmark har til felles at jordbruksareal og lokalsamfunn ligger spredt. Den beste jorda ligger rundt tettstedene og byene med utfordringer i forhold til blant annet omdisponering av jordbruksareal, boligbygging og samferdselsprosjekter.
Ullkarderiet fikk årets kulturpris: – Dette er en bedrift som fortjener honnør
Landbruksdirektørene i alle de tre fylkene er urolige for fortsatt nedbygging av matjord. De mener gode planprosesser er avgjørende for å sikre jordvernet i årene framover.
Må prioritere strengt
I Troms har nesten ti prosent av jordbruksarealene gått ut av drift de siste årene, og i Nordland meldes det nå om mye nedbygging til fordel for utvidelse av lufthavner og nye veier.
- Vi har ikke matjord å miste, så da gjelder det å prioritere strengt og tenke alternative løsninger når presset på matjorda er der, sier landbruksdirektør Nergård Nyre i Troms.
– Man har ikke tro på at distriktene kan løse sine egne behov og problemer
Troms fylkeskommune har innført at landbrukets kjerneområder skal innarbeides i kommunenes samfunns- og arealplan. Dette for at kommunene skal vektlegge jordvern og omdisponere mindre dyrket mark, opplyses det i pressemeldingen.