Noen valg er verre enn andre. Skal du bli eller gå? Ribbe eller pinnekjøtt? Rødt eller blått? To eller tre?

Dette året startet med at vi i Framtid i Nord måtte ta et slikt valg. Skulle vi fortsette som tredagersavis, eller skulle vi legge om og bli en todagers? Som du vet, valgte vi det siste. Og vi hadde sånn egentlig ikke det helt store valget. Vi hadde allerede redusert redaksjonen med en stilling. Så hadde vi lansert pluss, altså at våre abonnenter skulle ha tilgang til eksklusivt materiale på våre nettsider. Vi vil lage mer film, vi vil sender mer levende bilder og vi vil - naturligvis - bli bedre i vår generelle dekning.

I lage papiravis tar tid og det koster masse penger. Derfor var egentlig valget like lett som det var vanskelig. Vi måtte. Men så var spørsmålet Hva dere ville si. Eller enda mer: Hva dere ville gjøre. Mange av dere ringte meg og sa at nå var det slutt. Men så er det jo sånn at når man bare for snakket sammen, så blir ting litt lettere.

Når vi ser tilbake på overgangen fra tre til to, så vet vi i dag at den var en suksess. Vi har en fin og solid vekst i antallet abonnenter. Faktum er at vi har flere abonnenter i dag enn i 2014 og 2015. Faktisk er vi tett på å være større enn i 2013.

Dere vil være våre digitale kunder. Dere vil lese og se det vi lager. Det betyr, sett fra en redaktørs ståsted, at det vi lager av journalistikk er relevant for dere. Akkurat det vi hadde håpet og trodd skulle skje, har skjedd.

Og som en strålende konsekvens av dette, er vi også i dag mer miljøvennlig enn for ett år siden. Vårt fossile avtrykk ble redusert med nær en tredel, gjennom mindre bruk av papir og trykkeri, mindre drivstoff og mindre av alt annet som trykk og distribusjon krever. Det er noe jeg er ganske så stolt av.

Vi valgte rett, men det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake. Vi vet at for å ha dere som våre lesere, fordrer det at vi gir dere det dere vil ha. Og masse dere ikke viste dere ville ha, men som dere blir glade for å få. Vi lover å gjøre vårt beste!

Imidlertid må jeg erkjenne at jeg i skrivende stund smiler. Det kjennes godt å se at det valget vi tok var riktig. Spørsmålet nå blir bare - hva er det neste, store valget vi må gjøre?