Denne uken var det såkalt kickoff for heltidskultur i Skjervøy kommune. Rundt 100 ansatte i helse og omsorg, ispedd ordfører Ørjan Albrigtsen og flere andre politikere, stilte på konferansen på kulturhuset.
Sissel Moksnes, hovedtillitsvalgt og leder for Fagforbundet i Skjervøy og Gro Anita Mikkelsen, hjelpepleier og arbeidsplasstillitsvalgt for Fagforbundet, ser fram til å jobbe videre mot målet om flest mulig frivillige 100-prosentstillinger.
– Vi har fått fokus på hva dette handler om. At brukerne skal være i fokus, og at vi skal ha en fin hverdag - med forutsigbarhet og trygghet i arbeidet vårt. Det skal bli bedre på jobb for alle og man skal ha den tryggheten at vi er flere på lag som jobber mot det samme målet, nemlig at brukerne skal ha det bra, sier Mikkelsen.
Uten desimaler
Sissel Moksnes sier arbeidet er et trepartssamarbeid, der både arbeidsgivere, politikere og organisasjonene sammen skal oppnå resultater.
Hun sier at det har vært etterspurt mer fokus på heltidsstillinger i Skjervøy kommune - ikke minst fra arbeidstakerne selv.
– Det er så mange som har levert inn krav for å få økt sine stillinger. Vi har brukt arbeidsmiljøloven og etter at vi har hatt fokus på heltidskultur, så har det blitt færre slike krav. Nå er stillingene lyst ut ledige med hele stillingsprosenter - uten desimaler, sier Moksnes
Brukerne i fokus
Åshild Hansen, helse- og omsorgssjef i Skjervøy kommune sier at de har jobbet en stund med bestillingen, som de i sin tid fikk fra politikerne.
– Vi har fått et mandat som har vært politisk forankret, og vi har fått vedtatt en handlingsplan for heltidskultur. Da er dette nå starten for å komme i gang med tiltakene i den handlingsplanen, sier Hansen.
– Hva er problemet med slik det er i dag og hvorfor kan man ikke fortsette som før?
– Det er flere ting. Vi leverer ikke god nok kvalitet i tjenesten, folk har ikke en lønn man kan leve av fordi de jobber deltid og så koster det oss utrolig mye tid og penger å sørge for å få vikarer. Vi har en del vakanser fordi vi ikke får folk i de små stillingene, og det gjør igjen at vi må bruke mer overtid. Så det blir en evig runddans.
Tormod (92) har søkt på TT-kort for å besøke kona si på helsesenteret. Men han får ikke engang svar på søknaden
Hun er i likhet med arbeidsplasstillitsvalgt Mikkelsen klar på at man har ett hovedmål for øyet når endringene skal gjøres:
– Brukerperspektivet er i fokus. Hadde det ikke vært for brukerne, så hadde vi ikke trengt å snakket om dette. Vi skal sørge for å gi gode tjenester. Og da er det godt poeng om vi gir gode omsorgstjenester eller om vi gir bjørnetjenester. Kvalifisert personell vet forskjellen. Det gjør ikke nødvendigvis en ufaglært deltidsansatt assistent, selv om de også er viktige og gjør en utrolig god jobb.
Ikke alle
Kommunen er altså i startgropa med heltidsprosjektet, og på konferansen hadde de direktekontakt på storskjerm med Sauda kommune - som har jobbet aktivt med å øke antallet 100-prosentstillinger i mange år. Der er det nå bare én av 500 medlemmer i Fagforbundet som har en ufrivillig deltidsstilling.
Åshild Hansen sier at kommunen er nødt til å tenke nytt også med tanke på i det hele tatt å få tak i nok folk til den jobben som skal gjøres i helse- og omsorgsstjenesten framover.
– Vi ser at det er utfordringer med å få nok folk og nok kompetanse, ja. Og det er klart: Å ta en jobb på 12 prosent er ikke særlig attraktivt. Målet er størst mulig stillinger, og så vil det bli snakk om matematikk for å kabalen til å gå opp. Vi vil uansett sitte igjen med noen småstillinger, som gjør at elever, lærlinger og studenter også har mulighet til å få jobb. Så vi får ikke helt bukt med det, sier Hansen.
Astrid (77): – Dem må våkne opp fra tornerosesøvnen på Skjervøy
Lover bot og bedring i helsetjenesten i Skjervøy etter kraftig systemkritikk i revisjonsrapport
Mer helg
Alle parter understreker at det er brukerne som står i sentrum for de endringene som skal gjøres. Men Hansen legger ikke skjul på at det kan være penger å spare på å få folk mer over på heltid.
– Ja, det kan det være. Men kanskje vil ting likevel koste litt mer i starten, og så kan man hente ut gevinstene etter hvert, sier Hansen, som sier at man er i gang med heltidstenkningen ute på enhetene allerede.
– Når vi lyser ut stillinger, så lyser vi ut med størst mulig stillingsprosent. Ute på virksomhetene har vi gjort grep der vi har slått sammen flere mindre stillinger til større stillinger. Det betyr at vi må ha andre arbeidstidsordninger, og vi må ha fokus på at man må jobbe flere timer helg. Det siste er jo ikke noe folk syns noe om, så det blir spennende fremover, sier Hansen.
Slipper å bruke vikarbyrå - men millionene renner fortsatt ut
Den største bøygen
Hovedtillitsvalgt Sissel Moksnes sier at den tradisjonelle turnusen er at man jobber hver tredje helg. Arbeidsplasstillitsvalgt Gro Anita Mikkelsen bekrefter at medlemmene hennes er skeptisk til å øke helgevaktbelastningen ytterligere.
– Ja, det er ikke tvil om at den største bøygen med heltidsprosjektet er at folk må jobbe mer helg. Det er jo snakk om at vi skal jobbe fire ekstra helger i året. Det ønsker man primært ikke fordi mye av det sosial livet skjer i helgene og resten av familien har kanskje fri også da, sier Mikkelsen.
Kompensasjon
Sissel Moksnes understreker at det er snakk om å gjøre erfaringer, og at man må prøve seg fram.
– Handlingsplanen går fram til 2035, så vi må bruke tid. Prøve, erfare, evaluere og så kanskje gå tilbake noen skritt før vi går framover igjen, sier Moksnes
– Men det som er bra igjen, er at man kan få være med å bestemme hvordan man vil jobbe og når man vil jobbe. Når folk får mer info om dette, så kan det være at man får en aha-opplevelse og finner ut at dette ikke er så ille som det høres ut, sier Mikkelsen, og understreker:
– Og så skal man jo kompenseres for å jobbe mer helg. Det blir viktig for oss å fremforhandle en god kompensasjon for de som skal jobbe ekstra helger utover de ordinære som vi har. Alle de jeg jobber med er opptatt av hva det utgjør i kroner og øre.
Helse- og omsorgstjenesten trenger 4,1 mill ekstra
Skeptisk til endringer
Åshild Hansen sier at det nok er mer enn én helseansatt i kommunen som er skeptisk til endringene som er på gang.
– Det er klart at når vi har satt dette sånn på agendaen som vi har gjort, så går det nok opp for mange at «Gud, dette handler om meg. Dette får konsekvenser for meg». Mennesker er bygd sånn at endringer er skummelt og at man ikke vet om man vil være med på å gjøre ting på en annen måte.
– Men du forstår skepsisen mot å jobbe mer helg? Det er det vel ikke så mange som ønsker?
– Det kan du si. Men hvis du spør på en annen måte: Hadde det ikke vært deilig å være på jobb en helg med bare kjente og med bare fagfolk rundt deg? Det er jo nydelig. Alternativet er at du plutselig befinner deg på jobb en helgedag og du er den eneste faglærte og fast ansatte på jobb, i lag med masse vikarer. Skal vi få til dette, så må vi tenke annerledes. Da må vi fordele kompetansen på en annen måte også, sier Hansen.
13,7 prosent...
Ordfører Ørjan Albrigtsen var én av politikerne som deltok på kickoff-seansen i kulturhuset. Han er også opptatt av mer heltid - også på grunn av bosetting og folketallet.
– Vi kan ikke fortsette med å si til unge folk at de skal komme til Skjervøy og tilby dem full stilling fordi det er nok jobb - Samtidig som vi sier at bare 13,7 prosent er fast. Der må vi gjøre noe. Det er jo ingen som for eksempel får lån til å kjøpe seg hus med de betingelsene.
– Så er det klart at det blir en utfordring å få kabelen til å gå opp når mange skal jobbe 100 prosent, men den jobben må vi bare gjøre i lag, sier Albrigtsen.