Kommune- og fylkespolitikeren har tidligere vært leder for Nord-Troms Regionråd DA og er fortsatt svært engasjert i rådets arbeid. Han mener at det er på tide å ta saken på alvorlig politisk.
- Nå ser jeg igjen at det snakkes om i media at Lyngen ser mot Tromsø-regionen. Slik har det vært i alle år, helt siden Nord-Troms Regionråd ble opprettet i 1997. Det er på høy tid at man får denne saken på agendaen og bestemmer seg en gang for alle, sier John Karlsen.
Helt naturlig
- Det er sjelden de en tur nordover over fjorden og jeg forstår at det for Lyngen ville vært praktisk med et tettere samarbeid med Tromsø. Det er naturlig både med tanke på geografiske forholdet, næringstilbudet og arbeidspendlingen til Tromsø. Dette gjelder også for Storfjord kommune, sier Karlsen.
Reagerer på Tromsø-tilnærming
Unødvendig tidsbruk
I hans tid som medlem og leder av regionrådet ble det brukt mye tid på de sørligste kommunene.
- Man ser at de 20 årene Nord-Troms regionråd har vært aktivt, så har man hele tiden brukt mye tid og ressurser på å få til et godt samarbeid med Lyngen og Storfjord. Dette er tid som kunne vært brukt på andre ting. Jeg er av den oppfatning at Lyngen og Storfjord ble med i Nord-Troms samarbeidet grunnet innføringen av tiltakssonen i 1990 og det har jeg full forståelse for.
Lyngen må ta et valg til høsten
Burde trekke seg ut
Med dagens kommunestruktur, så tror Karlsen at det vil være til beste for alle om Storfjord og Lyngen kommune trakk seg ut av Nord-Troms samarbeidet.
- Dette vil være det beste for alle. Både for Lyngen og Storfjord, men også for de resterende kommunene. Dette vil legge grunnlaget for at man i større grad kan få til et tettere og bedre samarbeid. Ingen er tjent med et samarbeid noen bare satser halvveis på, og til sist vil dette gå utover tilbudet til innbyggerne i regionen.
Vil tilnærme seg Tromsø
Må samarbeide
Politikeren understreker at regionen er avhengig av et interkommunalt samarbeid for å kunne fungere.
- Interkommunale selskaper, institusjoner og prosjekter er helt avgjørende, uten dette vil man ikke kunne få på plass en spisskompetanse i regionen. Et eksempel er Nord-Troms studiesenter. Dett er et viktig tilbud til innbyggere som ønsker utdannelse og videreutdanning og hvert år har senteret rundt 100 studenter. Dette ville man umulig klart alene. Man må være flere og man må satse for fullt.