Den nyoppførte eneboligen fra husprodusenten Fiskarhedenvillan ser slett ikke ut som et typisk ferdighus.

– Husleverandøren har bare stått for skallet på huset, resten har vi tegnet selv – fra vinduene og utstikkene på taket til romfordelingen innvendig. Nabohuset er tilfeldigvis akkurat samme husmodell, men ligner ikke i det hele tatt, forteller Lene Rosseland Sømme, som bor i huset sammen med samboeren Kjetil og tvillingguttene Oliver og Leander på seks år.

Lene er utdannet dekoratør og jobber som boligstylist, og er dessuten aktiv på blogg og Instagram under navnet Funksjonelt.com. Da familien skulle flytte inn i ny bolig på Nesøya i Asker, hadde hun klare formeninger om hvordan huset skulle være.

– Det viktigste kriteriet var kanskje å få skikkelig takhøyde på stuen, vi prioriterte det framfor flere rom. Dessuten trengte vi mer plass, og la til en ekstra etasje på de opprinnelige tegningene.

Mye lys var også viktig, og stuen fikk derfor tegnet inn skyvedører i glass ut mot balkongen, i tillegg til et sirkelformet vindu på den øvre delen av veggen.

Plass til alt

Lenes arbeidshverdag handler om å innrede boliger for salg, og hun er derfor godt trent i å vurdere hvordan et rom best kan møbleres. Da hun skulle bygge nytt hus, ble rommene delvis planlagt ut fra møblene som skulle stå der.

– Mange kommer flyttende inn i nytt hus og oppdager at møblene ikke passer. Da vi planla huset, visste jeg akkurat hvor jeg ville ha ting, og tegnet rommene etter det. Jeg visste for eksempel hvor jeg ville ha spisebordet og hvor stort det skulle være, og målte opp og tegnet rommet slik at det ble plass, forklarer hun.

Spisebordet er for øvrig i betong, og ikke så enkelt å flytte rundt på.

– Det er forferdelig tungt. Jeg kjøpte det i en butikk i Sverige, og selve bordet var ikke så dyrt – men det var veldig dyrt å transportere, påpeker hun.

Til gjengjeld tåler bordet det meste, noe som er en fordel med to femåringer i huset.

– De lager mye liv og røre. Men vi har likevel ikke lagt så mye vekt på å ha barnevennlige løsninger. Guttene har soverom og kjellerstue i kjelleren der de kan leke fritt. Her oppe kjører jeg min stil og liker å ha det ryddig, sier hun.

Ett av de mindre barnevennlige valgene de ble advart mot, var å ha marmor både på benkeplatene på kjøkkenet, stuebordet og toalettgulvet.

– Marmor kan visst fort få flekker ved søl. Men flatene har holdt seg fine hittil, sier hun.

Hvit base

Lene har valgt å male vegger og gulv hvite – veggene er hvitmalt gips, mens gulvet er hvitmalt furu.

– Det er mulig vi tilfører litt mer farge etter hvert, blant annet vurderer vi å male peisveggen grå. Vi vil bo oss litt inn for å finne ut akkurat hvordan vi vil ha det, derfor startet vi med å male alt hvitt. Uansett er jeg ikke glad i mye farger, så skrikende farger blir det nok aldri her, forteller hun.

Kontraster henter hun derimot bevisst inn.

– Siden gulvene er hvite, har vi satt inn en del svarte møbler. Og svart piperør, jeg liker kontrasten mellom svart og hvitt. I tillegg har jeg myket opp interiøret med messing, treverk, grønne planter og vintagemøbler, forteller hun.

At gulvet er i tre, er også tatt inn som en kontrast til de glatte gipsveggene.

– Et slikt gulv blir egentlig bare finere jo mer du bruker det og jo flere skavanker det får, sier hun.

Kupp fra Finn er med på å bryte opp det minimalistiske.

– Siden huset er helt nytt, synes jeg det er fint å ha noen gamle ting. På Finn har jeg blant annet kjøpt et gammelt Radionette radiokabinett, hvor radioen fremdeles virker. Og i går kjøpte jeg denne lampa, sier hun, og viser fram en gammel stålampe.

– Den kostet bare hundre kroner. Til gjengjeld måtte jeg kjøre helt til Fredrikstad for å hente den.

For Lene har det alltid vært en drøm å bygge eget hus. Selv om hun innrømmer at det har vært krevende.

– Du må nesten ha det som en hobby, et byggeprosjekt tar mye tid. Vi brukte halvannet år bare på å planlegge og tegne huset, sier hun.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi gjorde endringer. Da vi bygget var det gratis å gjøre endringer på tegningene underveis, men det er endret etter oss, ler hun.

Underveis i byggeprosessen var det mye som ikke gikk som det skulle.

– Vi hadde for eksempel vannlekkasje fra badet og ned på kjøkkenet. Og underveis i maleprosessen var det så mye kondens i stua at malingen begynte å renne nedover vinduene, forteller hun.

Familien tok over tomten for tre år siden, og flyttet inn rett før jul i 2014, i et hus som på langt nær var ferdig. Nå er det viktigste på plass, men fremdeles gjenstår badet i kjelleren, flere av soverommene, en utleieenhet i kjelleren og hele uteområdet. I tillegg til maling og listing.

– Vi blir vel ferdige om en fem års tid, smiler Lene, som likevel ikke angrer på prosjektet.

– Hvem vet, kanskje vi bygger et hus til en gang.