Kommisjonen for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (sannhets- og forsoningskommisjonen), blir det offisielle navnet på kommisjonen som over fire år skal granske fornorskningspolitikken mot kvener og samer.
Saken sto først på trykk hos iTromsø!
– Færre konflikter omkring kvenkulturen
Torsdag behandlet Stortinget presidentsskapets innstilling, der navn, mandat og sammensetning av kommisjonen ble presentert. Tre av de 12 «fremragende fagpersonene», som det heter i innstillingen, er fra Tromsø. Ketil Zachariassen, førsteamanuensis ved UiT – Det arktiske universitet, synes oppdraget er ærefullt og spennende.
Les også: SV vil ha gransking av fornorskningspolitikk
Kvener og samer
Zachariassen er Førsteamanuensis i moderne historie med særleg ansvar for urfolks- og minoritetshistorie, ved Innstitutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT og har engasjert seg særskilt i debatten knyttet til synet på fornorskningen. Han mener prosessen mot kvener og samer ble opplevd forskjellig:
– Presset mot minoritetene var ulik. Man kan gjerne si at kvenene ble satt under større press over lengre tid fra myndighetene.
Han mener også at det har hatt noe å si hvilket rettighetsvern minoritetene har hatt.
– Samisk rettsvern gjennom Sameloven og ILO-konvensjonen har hatt stor betydning for det samiske, sier Zacchariassen, og peker på at kvenene i motsetning er en nasjonal minoritet.
Fornorskningen opplevd forskjellig
I mandatet for kommisjonens arbeidet heter det at granskingsarbeidet som forsonings- og sannhetskommisjonen skal gjennomføre har som formål å «legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk».
Kvensk er også norsk
Zacchariassen tror det blir viktig å få fram variasjonene.
– Fornorskningen var ikke en bare en isolert ting. Det var lokale variasjoner og vi må prøve å få fram mangfoldet. Folk har opplevd dette forskjellig, sier Zacchariassen som nå skal komme sammen med resten av kommisjonen for å tolke mandatet.
Biskop og professor
I tillegg til Ketil Zacchariassen, er også biskop emeritus Per Oskal Kjølaas og professor i kulturvitenskap Ivar Bjørklund oppnevnt til den fagtunge komiteen.
Kjølaas er teolog og var biskop i Nord-Hålogaland fra 2002 til 2014. Han var den første biskopen med samisk bakgrunn i Den norske kirke.
Det nærmeste Nord-Troms kommer representasjon er Ivar Bjørklund. Narvikingen har hytte i Kvænangen, og har skrevet om fjordfolket i Kvænangen. Der har han blant annet beskrevet den etnografiske utviklingen i kvenske og sjøsamiske bosettingsområder.
Ketil Zacchariassen er klar på at kommisjonens arbeid er en del av en prosess for å forsone lokalsamfunn i nord.
– Det finnes en smerte i dette. Vi som minoritetssamfunn må også forholde oss til fortiden, sier Zacchariassen.
Framtid i Nord har tidligere publisert i denne artikkelen at Ivar Bjørklund er fra Kvænangen. Det er feil. Han er fra Narvik. Framtid i Nord beklager.