Kommunevalget 2015 viste tydelig hvor delt Storfjord er. Det var Skibotn mot resten av befolkningen, og striden for ett år siden dreide seg om plassering av et omsorgssenter, en kamp som Skibotn og daværende ordfører tapte. I Skibotn omtales omsorgssenterkampen fortsatt med sorg og sinne. I disse dager pågår det en underskriftskampanje i Skibotn om å løsrive seg fra Storfjord kommune.

Bygdestrider er selvsagt ikke bare negativt. Bygdestrider kan ses på som uttrykk for kjærlighet til sin hjemplass og et kollektivt talerør for identitet og tilhørighet. Engasjerende bygdestrider kan skape bevegelse, endring og positiv utvikling. Den pågående underskriftskampanjen er ikke nødvendigvis et unntak. Bygdestrider kan også si noe om generell misnøye, og det skal vi selvsagt ta på alvor. Det er et demokratisk problem at ordføreren i kommunen ikke anses å være ordfører for hele kommunen.

Så ille?

Bygdekonflikten akkurat nå har, etter vårt syn, likevel tatt en kritisk vending, og det kan nærmest minne om lynsjestemning. Det er ikke konstruktivt uansett hvordan man ser på saken. Vi frykter at denne prosessen fort kan munne ut i enda mere splittelse og strid, ikke bare mellom bygder i Storfjord, men også internt i bygda i Skibotn.

Vi drister oss til å stille spørsmålet, er det virkelig så ille i dagens Storfjord? Er det virkelig bare neglisjering av bygda Skibotn som preger politikken i Storfjord? I løpet av siste 10-årsperiode har vi pusset opp Skibotn skole, utvidet Furuslottet barnehage, ferdigstilt byggeklare tomter i Sommersetlia, asfaltert flere veier, ferdigstilt sentrumsplan, fått bygd leiligheter og etablert Nordkalottsenteret.  Vi mener at historien og politikken er litt mer nyansert enn det som framkommer i media og sosiale medier.

Alt blir nedstemt 8-9

Stemmegivning 8-9 i kommunestyret har blitt brukt som bilde på hvor håpløs situasjonen er for Skibotn. Men de steile frontene i kommunestyret skyldes ikke bare en sta og kjip posisjon. Det skyldes like mye en sta og kjip opposisjon. En konstruktiv debatt er helt umulig når to steile fronter diskuterer. Heldigvis er det ikke 8-9 som beskriver kommunestyret lenger, men det er det ingen som nevner. «Mangel på investeringer i Skibotn kommer til å prege kommunebildet i hele valgperioden», blir det sagt. Når det gjelder vedlikeholds-etterslepet så er det relativt lite i Skibotn.

Skolen, barnehagen, veier og vannverk, har ikke prekære behov, fordi Skibotn har vært prioritert. Sentrumsplan, byggeklare tomter og nye boliger har også vært prioritert, nettopp i Skibotn. Det snakkes det ikke om. Det som bør gjøres i nærmeste fremtid er bygging av kloakkrenseanlegg, oppussing av samfunnshuset og bygging av omsorgsboliger. Samtlige er inne i økonomiplanen. Det snakkes det heller ikke om.

Bruke stemmeretten

Vi, som sikkert de fleste i Skibotn, ergrer oss over at det ikke ble et omsorgssenter i Skibotn. Og vi skulle gjerne sett at det hadde vært flere kommunale arbeidsplasser i Skibotn. Det er mange utfordringer i vår kommune, og vi har nok en del kostbare utfordringer. Men helsvart er det ikke, hverken for Storfjord eller for Skibotn. Det er også mange av utfordringene som må løses over tid. Mangel på tillit mellom Skibotn og politiske ledelse, er absolutt en slik utfordring. Det å klare å finansiere gode tjenester og vilkår for barn og unge, er etter vårt syn likevel en av de viktigste utfordringene.

For eksempel går det an å tenke fremover. Er man misfornøyde med våre politikere, så kan man jo tenke seg en innsats rettet mot neste kommunevalg. Det er da tiden er inne for å endre sammensetningen av kommunestyret. Men da må man tenke det, ville det, ønske det med,- og ikke minst gjøre det. Og det gjør man ved å bruke stemmeretten.

Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får

Argumentasjonen som brukes for å begrunne underskriftskampanjen fremstår for oss som unyansert og svartmalende.  Vi klarer heller ikke helt å forstå prosessplanene til arbeidsgruppa. Politikk skal gjerne basere seg på følelser, men litt håndfast fakta hadde ikke vært å forakte. Willy Ørnebakk uttalte på folkemøtet 11.11 at «dersom vi får 300 underskrifter så sender vi saken direkte til departementet.» Man ønsker altså ingen utredning, ingen formelle avklaringer med politisk eller administrativ ledelse i Kåfjord. Man ønsker ikke engang å vente med å se hvordan kommunereformen påvirker kommunekartet før man hiver seg rundt og slamrer med dørene.

  • Er det virkelig helt uinteressant for Skibotn hvorvidt kommunesenteret blir Storslett eller Olderdalen?

  • Er det ingen som lurer på hva vi får og hva vi eventuelt kan miste?

  • Er eiendomsskatten og kommunale avgifter i Nordreisa helt uinteressante?

  • Ønsker Kåfjord å ta oss imot? Skibotn med sine relativt nyoppussede bygg og renoverte sentrum, er selvsagt ikke helt gjeldsfri.

I overkant dristig

Underskriftskampanjen slik vi ser det handler ikke om hvorvidt man ønsker en omkamp om et omsorgssenter, eller hvorvidt man er misfornøyde med kommunale investeringer i Skibotn. Denne kampanjen handler ikke engang om kommunereform. Underskriftskampanjer spør om du ønsker en løsrivelse fra Storfjord, uten å vite konsekvensene for bygda Skibotn. Vi synes det er i overkant dristig.

Det er ingenting i veien med Kåfjord, bevare oss vel. Kåfjord og Storfjord (og Lyngen) kunne med stort hell vært sammenslått til én kommune. Men for oss handler ikke denne underskriftskampanjen om Kåfjord, men om Storfjord. Det må gå an å både være Skibotnpatriot og Storfjordpatriot på en og samme tid. Og det må gå an å fronte en misnøye uten å være destruktiv.

Dersom vi skal videreutvikle Skibotn som en spydspiss innenfor næring og kulturutvikling i Storfjord og i Nord-Troms og dersom vi skal fremme bolyst og trivsel til innbyggerne i Skibotn, så må vi kanskje se på retorikken vår. Skibotn er en fantastisk plass å bo. Det er vi i hvert fall enige om.