Det framlagte forslaget til rullering av opplæringstilbudet som gjelder Nord-Troms er dramatisk. Regionen opplever enda en gang å bli utsatt for forslag om sterke kutt i opplæringstilbud som berører svært mange ungdommer, familier og arbeidslivet i regionen.
Forslaget innebærer at mange tilbud ikke gjøres søkbare. Det gjelder vekslingstilbudet i Helse og oppvekst, både omsorgsarbeider og barne- ungdomsarbeiderfag. Videre vil man kutte vg2 informasjonsteknologi og i tillegg fjerne alle tilbud på idrettsfag.
Det viktigste premisset i forslaget ser ut til å være kravet om oppfylling av klasser. Det forstår vi som krav om 30 elever i studieforberedende program 15 i yrkesfaglige program. Det kravet vil i alle tilfelle være svært krevende å oppnå i denne regionen, men det er likevel slik at ungdom her bør ha rett til videregående tilbud uten å måtte flytte. Det er rett og slett urimelig å stille samme krav til oppfylling i klasser i distriktskoler som i byskolene.
Det foreslås å gjøre søkbart bare 8 klasser og 135 plasser på vg1, dette til tross for at saksframlegget sier det reelt sett er behov for 165 plasser. Det er vanskelig å forstå dette forslaget. Argumentet som brukes her, er at en mener å se at elever fra Nord-Troms i større grad enn andre søker seg ut av regionen. Det oppfatter vi som svært lite offensiv tenking om utdanningsplanlegging.
Et næringsliv i utvikling og økt behov for arbeidskraft, også utenfor Tromsø sentrum
Vi mener at dette er å «legge seg flat» for enkelte tendenser til søknadsatferd blant ungdommen. Det er tross alt politikerne i fylkeskommunen som har ansvaret for å sette opp og dimensjonere tilbudsstrukturen i videregående. Denne kan ikke la seg påvirke av enkeltelevers søkeratferd. Vi vet heller ikke hvilke motiv enkeltelever har for å flytte ut av regionen.
I forbindelse med nedlegginga av idrettsfag blir det sagt rett ut at elever som ønsker å gå på dette programmet, kan søke seg til Tromsø for å fylle opp klasser der.
Nedlegging av tilbud på Helse og oppvekstfag er dramatisk. Vi opplever at kommunene skriker etter faglært arbeidskraft i helsesektoren, og elevene på HO sier det er godt fungerende opplæringstilbud. Inneværende år er det 27 lærlinger som går i vekslings-modellen i Nord-Troms, 14 på helsearbeiderfag 13 på barne- og ungdomsarbeiderfag. Det virker helt meningsløst å legge ned tilbud som dette som har stor betydning for helse- og omsorgssektoren.
Sterke reaksjoner: – Vil aldri tro at fylkestinget i Troms går for dette forslaget
Når det gjelder nedlegging (ikke søkbart) idrettsfag er det også meget vanskelig å forstå begrunnelsen for forslaget. Tilbudet ble i sin tid oppretta etter en lang kamp for å motarbeide at ungdom søkte seg bort fra regionen. Idrettslagene som utgjør en viktig del av det lokale kultur- og samfunnslivet ble tappa for ungdom som ønska seg idrettsfag, men ikke kunne få det her i regionen. Tilbudet har derfor vært en viktig bremse i den ellers negative befolkningsutviklinga her. Nå satses det betydelige summer på nye idrettshaller både i Nordreisa og Skjervøy. Da bør en forvente at fylkeskommunen spiller på lag med kommunene og ikke river bruker-grunnlaget vekk ved å legge ned idrettstilbudet.
Det som står om vg2 Industriteknologi er uklart, og vi er usikre på hva det som står der betyr. I Nord-Troms, dvs på Skjervøy, satses det flere hundre millioner i et nytt skipsverft, et samarbeid mellom Moen-gruppen i Trøndelag og Bakkeby-verftet i Nordreisa. Verftet vil ha rundet 40 arbeidsplasser og vil selvsagt trenge mange faglærte mekanikere og sveisere. I stedet for å så tvil om vg2 Industriteknologi bør en styrke tilbudet i Nord-Troms. Det kan gjøres ved å etablere en opplæringsmodell med veksling i nært samarbeid med aktørene i regionen. Det vi være framtidsretta.
Vi er også svært kritiske til kutt i tilbudet vg2 Informasjonsteknologi. Både privat og offentlig sektor i regionen har selvsagt behov for faglært personell på IT-drift og IT-utvikling. Det merkeligste med i dette forslaget er begrunnelsen for å kutte vg2. Her står at mange fra vg1 erfaringsmessig flytter ut av regionen. Søkeratferd er svært vanskelig å forutse.
Elevene nekter å bli «tvangsflyttet»: – Det er uaktuelt å flytte oss til Tromsdalen
Det er en utfordring å skulle ta stilling til kutt i tilbud 2-3 måneder før søknadsfristen. Normalt vil kutt i klasser være begrunna i manglende søkning. Men her er det langt på vei antakelser om søkeratferd som ligger til grunn.
Kutt i tilbud har oftest en økonomisk begrunnelse. Denne er ikke gjort tydelig i høringsforslaget. Men informasjon vi har fått, vil det totale kuttet i tilbud i Troms bety en innsparing på 7,5 millioner kroner, og det legges opp til flere ganger så store kutt i årene som kommer. Fylkeskommunen snakker ofte om å være en betydelig samfunnsaktør, og utdanning er en av de største sektorene. Da bør man innrette seg slik at det faktisk vises i praksis. Et viktig grep i den sammenheng er aktivt å motvirke befolkningsnedgang i regionene i fylket. Utdanning bør være et satsingsområde i så måte. Da bør man beholde det man har kjempa fram og dessuten satse på nye tilbud i stedet for å kutte. Når tilbud i distriktene kuttes og elevene henvises til byskolene, sender fylkeskommunen regninga til elever og foresatte. Stipendordningene dekker på langt nær kostnadene ved å være borteboer.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no