Drømmer er viktige sier forskerne. De kan peke vei i riktig retning, og hjelpe oss når vi møter motstand, men det er viktig at vi klarer å skille drømmer fra virkelighet. Jeg finner ingen målinger, eller offentlige parametere fra de siste årene som kan støtte opp under påstanden til Ap om at Nordreisa er blant Norges beste oppvekstkommuner. Dermed blir det kun med drømmen, Ap.

Kommunen havnet som nr 265 innen grunnskole på kommunebarometeret i 2022. PÅ FHis oppvekstprofil skårer vi signifikant dårligere på 9 av 30 faktorer målt opp mot resten av landet. På ungdataundersøkelsen skårer vi lavere enn Norge på mer enn halvparten av målepunktene.

Nordreisa er et vakkert sted. Med grønne frodige daler, rikt på naturopplevelser både i urørt natur og med motoriserte farkoster. Det er kort vei til hav og fjell. Vi har et rikt tilbud for de som liker friluftsliv.

Vi er heldige i Nordreisa som har mange frivillige som stiller opp i lag og foreninger og bidrar til at noen flere ungdommer i Nordreisa er aktive i en klubb enn i resten av landet. Mange har familie her og mange har bodd her hele sitt liv. Mange har flyttet hit og blitt her så her er nok mye som er bra for mange.

Men dette er ikke virkeligheten for alle i Nordreisa. Når 54 % av de unge, gjennom ungdata undersøkelsen sier de ikke er fornøyde med skolen sin, og 31% sier de ofte gruer seg til å gå på skolen. Eller når 12 % i en klasse rapporterer om at de ble mobbet av en medelev i elevundersøkelsen i år. Da må vi som ansvarlige politikere vokte oss for at vi ikke fratar barn og unge sin opplevelse av virkeligheten med å insistere for at fortellingen egentlig er en annen.

En slik strategi kan komme til å gjøre vondt verre. Ved å insistere på at framsnakking er løsningen snarere enn å snakke om problemene, så kan vi risikere å legge mer stein til byrden for de unge og deres familier ved å påføre dem skam over at det er deres egen skyld at de ikke lykkes når kommunen egentlig er så bra for alle de andre.

Ja, i forrige periode gjorde vi mange politiske vedtak for å forsøke å komme problemet til livs.  Da satte vi, sammen med den forrige ordføreren virkelig skole på dagsorden. Vi deltok på KS skoleeierprogram, vi vedtok at utdanningsdirektoratets veilederkorps skulle komme for å hjelpe kommunen med analyser og valg av tiltak. Vi vedtok skolepolitisk plan, vi bygget ny barnehage, vi igangsatte arbeidet med Moan skole, og vi planla å ha skole som fast tema på minst ett kommunestyremøte hvert år sånn at politikere og skolen skulle komme nærmere hverandre, og forstå hverandre bedre.

Arven etter dette er at det ledende partiet i kommunen ikke synes å huske at de var med på å vedta en skolepolitisk plan, eller kanskje de ikke vet hvordan de skal bruke den. Og etter Samarbeidsutvalgsmøtet på Storslett skole denne uken synes det som der nesten ikke er noe systematisk arbeid igjen å spore etter veiler-korpsets arbeid som ble avsluttet på tampen av forrige periode.

Skole har aldri vært tema på kommunestyremøtene denne perioden, og nye planlagte framtidige bygninger i hundremillionersklassen er foreløpig finansiert med disposisjonsfond. Det er vanskelig å lese noe annet ut fra budsjettene, enn at den nye skolen ikke skal risikere å stå uten midler til utstyr og materiell når de reelle innsparingene skal gjøres.

Kanskje er det fortellingen og virkelighetsforståelsen til Ap som er det virkelige problemet i Nordreisa. Når man er så overbevist om at ens egne subjektive oppfatninger er den aller viktigste sannhetet, og alle problemene blir et «men», da klarer man nok heller ikke å ta tak i utfordringene. Nordreisa kommunes politikere må aldri unnlate å ta på alvor de problemene vi ser i skolen.

Det er der grunnlaget for vår fremtidige velferd legges, og alle barn og unges fortellinger er de riktige og viktige fortellingene. Vi trenger ikke politikere som framsnakker, vi trenger politikere som tar meldingene på alvor, som våger å bestemme, stiller krav og setter retning. På den måten kommer framsnakkingen av seg selv, gjennom gode resultater og gode målinger. Våre barn og unge fortjener intet mindre.