Kampen for tilværelsen!
Vedtak om ny rassikker vei på Arnøya ble omgjort til rassikring med skredtårn. Hvorfor hadde ikke ordføreren i Skjervøy, Ørjan Albrigtsen, tid til å vente til det nye fylkestinget var på plass? Hvorfor var det ikke tid til å drøfte det i kommunestyret først?
De hadde jo slitt lenge med representantene fra Finnmark om å få på plass finansiering på nyveien. Ville det ikke bli enklere med reint Troms fylkesting? Var han redd for at rastårn-tilbudet skulle forsvinne?
Han kommer også med en del andre påstander, blant annet at samene var så vanskelig å samarbeide med!
Det hørte vi for 2 år sia også. Så ei gruppe fra Lauksletta og Arnøyhamn bygdelag tok kontakt med samene for å høre hva problemene besto i. De mente tunnelinnslaget var feilplassert. Men kommunen hadde ikke kontaktet dem for dialog. Vi var på befaring med dem og fikk plassert det slik de ønsket, så reinen kunne trekke fritt gjennom Smellskaret.
Her skal det bygges skredtårn: – Forhåpentligvis siste vinteren uten noen form for tiltak
Stor forståelse
Om veien blei bygget slik at reinen kunne krysse den, så blei det en utmerket trase også for dem. Kunne de også få satt opp noen gjerder slik at det ble enklere å lede reinen gjennom området. De ville komme lettere ut i terrenget for å jobbe og fikk frigjort Singla og Haugen som er de viktigste områdene for samene på Arnøya – der de samler reinen før den svømmer over til Kågen. Blir jo også enklere når de ikke trengte å bli plaget med trafikken.
Samene hadde også stor forståelse for at vi ville ha en rassikker vei og ville hjelpe oss med det.
Neste steg på planen var å få konsekvens utredning. Da blei det problemer: Samene godtok ikke konsulenten (kunne ikke samenes kultur og språk). Men kommunen og fylket banket det igjennom. Det blei også et signal til samene om at dialog ikke er viktig!
Utredningen som blei lagt frem var jo også av det tvilsomme slaget. De mente blant annet at veitraseen i Elvedalen ville ødelegge et viktig kalvingsområde.
Alle som bor på Arnøya vet jo at de viktigste kalvingsområder er i Nord-Rekvika eller i Årvikdalen, de siste årene også i dalen i Arnøyhamn (For å komme nærmere bebyggelsen for å unngå å miste dyr til kongeørna).
At resultatet blei så negativt må kommunen og fylket ta ansvar for. Burde ikke tvinge på dem en konsulent dem ikke stolte på!
– Skredene går for åpner bommer. Vi er urolige for bygdas folk
Veiene lengre åpent?
For Skjervøy tettsted er det nok en stor fordel at rassikringa på Arnøya blir så billig som mulig, så kan de om noen måneder spille inn til fylket krav om en ny bru med to kjørefelt – som var et av valgønskene for enkelte partier på Skjervøy (har noen snakket sammen?).
Ser at ordføreren har store forhåpninger om rastårnas fortreffelighet! Kan han eller ekspertene som sitter på Storslett og i Tromsø forklare oss her ute om veien blir å holdes lengre åpen enn i dag når vi får kuling og snøbyger fra nord? Kan de sprenge ned ras og rydde veien selv når det er mørkt og dårlig sikt?
Ser også noen mangler på rasoversikten. Storraset som av og til går fra toppen av Singeltinden og ned i Singelhamna er ikke med. Raset som gikk fra toppen, og tok med masse skog før det hamna i fjæra, 20 meter fra nærmeste hus på Singla er heller ikke med. Skal de sprenge ned her kan bebyggelsen gå?
Rasskiltet som står nord for Singla står langt inni rasområdet. Rasområdet strekker seg 50 meter fra Haugen til bebyggelsen på Singla. På den andre siden 100 meter fra fergeleiet til og med Singelhamna. Ras har gått sammenhengende på begge sider av Singla.
Skremt over eksperiment
Vi har ikke hatt spesielt mye snø her ute de seneste vintrene, men likevel går det ras her i området bare etter noen dagers snøfall. Det tar bare et par dager å bygge opp snø i de forskjellige rasløpene, før neste ras går. Vi kan være sikre på at de store snøvintrene kommer tilbake. All statistikk viser det.
Det har flere ganger gått sammenhengende ras på de her strekkene, på begge siden av Singla. Etter som eg forstår er det ingen steder i Troms at det er så stort sammenhengende rasområde eller så lang rassesong.
Det er mange her ute særlig av den eldre garde som er skremt over det her eksperimentet med rastårn. Kan de ikke finne et enklere område å leke seg på?
Tilhører Arnøya Skjervøy kommune?
Tøyde strikken for langt
Leser også at de mener at det er veldig vanskelig å forutsi når det er rasfare?! Eg prata mye med en som kjente det her fjellet veldig godt (han er gått bort no). Han jobba for veivesenet og kjørte snøfreser. Han mente at snøprøver ikke var nødvendig for å vite når det er rasfare her. Det er bare å høre på værmeldinga!
Han fortalte også at de i den tida tøyde strikken altfor langt. Straks det gikk et ras, var det bare å få rydda veien. Det skjedde flere ganger at det gikk ras der han nylig hadde passert. Folk blei forbannet hvis ikke veien blei åpna straks (I den tida var ikke rasene farlige).
Han følte en uro etter at han blei pensjonist. De som brøyter drøyer altfor lenge med å stenge veien. Det burde nattestengt mye meir! Brøytemannskapet må være de første som møter på rasene om morgenen og ikke bilistene.
Håper på veistenging
Så no håpe vi at det blir en forandring den her vinteren. At de stenger veien når de vet det er mye snø og dårlig sikt. Når meterologen melde ekstrem rasfare så kan dem ikke sitte på veikontora i Reisa eller i Tromsø å bagatellisere det! Geolog Persson sier at det bare går 4–5 ras pr. år. Sist veien var stengt, fra 7.–10. januar i år, gikk det 20 ras. 10–12 av dem over veien på det her strekket!
No e det rastårn som gjelder for de neste 20 årene, mener de på fylket. Ettermælet til ordfører og varaordfører, som begge kommer fra Arnøya, blir at det var de som gravla mulighetene våres til å få en trygg og stabil vei vinterstid.
Det er av sine egne man skal få det!
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no