Gjennom rovviltforliket har Stortinget bestemt at det skal være plass til de fire store rovdyra i Norge, samtidig skal vi ha plass til beitedyr i utmarka.

Rovvilt og beitedyr er gitt hver sine områder –der beitedyra har sine områder skal det ikke være rovvilt, og der det er rovvilt er skal rovviltet ha forrang.

Denne ordningen har vist seg å skape mye konflikt. Hverken rovdyr eller beitedyr bryr seg naturlig nok om grensene vi har satt og mange rovdyr er naturlige vandrere som beveger seg over enorme områder.

I Nordreisa er det hovedsakelig sau og rein som utnytter noen av de beste utmarksbeitene i landet og sørger for lokal mat produsert på lokale ressurser. Det gir i tillegg arbeidsplasser, bidrar til å holde utmarka, og kulturbeitene åpne og gir et vesentlig og positivt bidrag til det vi har blitt mer og mer vant til å tenke på; nemlig bærekraft og beredskap – og til samisk reindrift. Svært viktige områder etter SVs mening

Nordreisa SV mener at det er viktig å sikre bærekraftige bestander av de store rovdyra, men at det må være grunnlag for overlevelse for rovviltet i naturen, uten at de er avhengige av våre beitedyr.

Sånn er det ikke i Nordreisa nå, heller ikke i store deler av Nord-Norge. Det er rett og slett ikke mat til jerv og gaupe her, med mindre de kan leve av rein og sau. (NINA rapport 1200). Rapporten fra NINA sier at tamrein er det viktigste byttedyret for gaupe i Nord-Skandinavia. Alle gauper som har tilgang til rein, og som ikke samtidig har tilgang på rådyr, dreper rein.

I Nordreisa er det jerv og spesielt gaupe som utgjør en trussel for dyrevelferden for beitedyra, og som gjør det utfordrende å produsere mat på disse ressursene. I tillegg kommer kongeørna, som er freda og som er ansvarlig for store tap, spesielt av reinkalver. Nordreisa SV mener det er nødvendig å stille spørsmål ved om det er riktig forvaltning når Staten har bestemt at det skal være 10 ynglinger av gaupe og 10 jervekull i Troms og Finnmark. Hva skal disse leve av dersom de ikke skal leve av tamrein og sau?

I tillegg er det vanskelig å få korrekt bestandstall i vår region. Spesielt når det gjelder gaupe. I andre deler av landet bidrar frivillige organisasjoner til telling av gaupe, men vi er så få folk her og har så store områder, at denne ordningen ikke fungerer. På rovbase.no står det blant annet at registrering av antall gaupeynglinger foregår ved at observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn, som sender ut rovviltpersonell i felt for å undersøke nærmere. SNO slår fast om sporene stammer fra ei familiegruppe av gaupe eller ikke. I Nord-Troms er det tilsatt en person i  SNO,  og han har flere oppgaver enn å registrere gauper. I tillegg er det to rovviltkontakter i Nordreisa. De har en deltidsstilling og må tilpasse sitt arbeid i felt til de andre oppgavene de har i sin hverdag.

Det er lett å forstå at med det store arealet som disse skal følge opp så blir det stor usikkerhet i forhold til bestandstallene. Likevel er dette tallet avgjørende for om det blir jakt på gaupe eller ikke, og Nordreisa SV har jobbet mye med denne problematikken gjennom mange år.

Nordreisa Sv har stor forståelse for den frustrasjon og fortvilelse som reineiere og sau bønder opplever i møte med rovviltmyndighetene, og det er på høy tid at diskusjonene om rovvilt snart begynner å dreie seg om de faktiske forholdene i vår region. Er det god dyrevelferd at husdyrholdet er det som skal holde liv i en bærekraftig rovviltstamme, eller er det andre faktorer som må være til stedet når bestandstallene skal settes?

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no