I Fremtid i Nord, kunne vi nettopp lese Harald Evanger, sauebonden fra Nord-Troms som svarte Berit Helberg i forbindelse med hennes innlegg i avisa Fremtid i Nord, 07.05.2023.

Jeg har lyst til å svare på noe av det Harald Evanger svarer Berit i sitt innlegg.

Når naturvernerne i Norge applauderer at Rovviltnemndas leder i region 8, er i ferd med å gi opp arbeidet i fortvilelse over mangelfull forvaltning av gaupebestanden, uansett region, ja da er det mange som applauderer med Berit Helberg.

Vi vet alle hvordan Rovviltnemndene «forvalter» våre rovdyr, inkludert gaupa. Bestandsmålet som er satt av Stortinget, viser at man ønsker et minimum på 10 familiegrupper av gaupe i region 8.

Feil på mange punkter

For året 2020, viser bestandsstatus hos Rovdata, at den var 11 familiegrupper, i 2021 var det på 6, og i 2022 var bestandsstatusen på 6 familiegrupper. Altså et gjennomsnitt på 7,7 over 3 år. Dette er da 2,3 familiegrupper UNDER minimum bestandsmål for regionen.

Harald tar så feil på så mange punkter, for eksempel sier han at gaupe aldri har vært en den av vår fauna. Hvor får han dette fra? Rovdyra har vært en del av norsk natur lenge før vi slapp noen sau ut i naturen.

Om leder i Rovviltnemnd 8 fortviler over dette og er i ferd med å gi opp, ja da er det vel faktisk bare å gå. Ingen tvinger noen til å være med på å utrydde norske rovdyr. De som sitter i disse nemndene, har valgt dette selv fordi de ofte har et annet syn på natur enn resten av landet.

Hele naturen

Harald Evanger nevner i sitt innlegg samene og hvordan de i generasjoner har pleiet natur og landskap. Det har han rett i, og om vi leser om dette i et historisk sammenheng, ser vi også hvordan samene, på lik linje med andre urbefolkninger rundt om i verden, faktisk pleiet sitt forhold til HELE naturen inkludert rovdyr. For urbefolkningen henger HELE systemet sammen. Dette gamle synet på en helhetlig natur, har dessverre den norske urbefolkningen gått helt bort fra.

Nå ser det ut til at Harald fremdeles lever i den tro at sau er svaret for Norges overlevelse. Slik er det nok ikke i 2023. Sau- og lammekjøtt utgjør under 4 % av produksjonsverdien og mindre enn 7 % av kjøtt- produksjonen i norsk jordbruk, men mottar altså 23 % av alle subsidiene.

Dyrke avokado

Andelen av subsidier/tilskudd er i gjennomsnitt 76 % av sauebondens inntekt.

Det vil si at 3/4 av bondens lønn kommer fra ulike tilskuddsordninger, og knapt 1/4 fra selve produksjonen som bonden står for. Ut av dette får vi altså mat som utgjør kun 0,6 % av vårt totale matinntak. Det blir fort verdens dyreste kjøtt det.

Harald er også bekymret for at distrikts-Norges verdiskapninger er under avvikling. Selvfølgelig er det ikke det, det er endringer, noe vi vet landbrukssektoren ikke er særlig begeistret for, men som foregår ellers i samfunnet hele tiden.

For å sette det litt på spissen. Av alle de 10-talls milliardene som overføres denne næringen hvert år, kunne vi kjøpt inn drivhus til alle sammen, slik at de kunne dyrket avokado i stedet for å produsere sau. Det ville vært en engangsinvestering og penger spart.

Rene Disney-fortellinga

Ellers er det trist å se at Harald ønsker seg tilbake til den tid da det var hungersnød i Norge og vi overlevde på potet og harskt flesk.

«I fjøset står mange uvitende små lam og klamrer seg til morsøya når de skal ha mat. Med ett danser de seg bort etter gangen og ut i det fri, for så å leite opp mor si igjen».

Hva er dette … eventyrland? Harald forsøker å fremstille beitenæringa som rene Disney-fortellinga, og glemmer å fortelle at bonden står så med kniven i hånd for å drepe lammet for så å spise det til søndagsmiddag.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no