Evanger i Nordreisa etterlyser forslag til hvordan vi skal få tilbake den positive stemningen som rådet blant oss på 80–90 tallet og jeg har forsøkt å mobilisere skjervøyværingene til å mene noe om situasjonen og mulighetene i vår kommune. Jeg ser ingen stor debattiver om noen av disse utfordringene og jeg må derfor forsøke meg på noen svar her.

Skyldes den manglende interessen at vi har det så godt her hos oss at vi ikke bryr oss. Eller skyldes det at vi overlater slike ting til våre politikere. De er jo valgt til å tale vår sak. Her mener jeg at saken er for viktig til at vi bare overlater den til politikerne våre.

Det jeg ellers registrerer er at vi bare snakker om hvordan vi skal fordele godene. Det er lite prat om hvordan vi skal skape verdiene.

Jeg starter med noen fakta opplysninger og påstander. Jeg legger hovedvekten på vår kommune selv om hele regionen har mange felles trekk: Vi har 3 hovednæringer som alle vurderes som fremtidsnæringer. Det er fiskerinæringa, oppdrettsnæringa og reiselivsnæringa.

Fiskerinæringa:

Her har det skjedd store endringer de siste årene. Båtene er blitt moderne med god komfort til mannskapet, god utrustning og fiskerne tjener penger i dag.

Fiskeriene reguleres på en fornuftig måte og fremtiden avhenger av at politikerne gjør riktige valg når beskatningen reguleres og fordelingen mellom flåtegruppene bestemmes.

Oppdrettsnæringa:

Oppdrett er kommet for å bli og de tjener penger i dag. Dette er et resultat av at noen av pionerene i næringa aldri ga opp men satset på å utvikle den videre. Det var ikke enkelt å få det til på 70–80 tallet. Her ble det mange konkurser og store tap og hos oss er det bare Arnøy Laks AS som har vist stayerevne og holdt ut. De driver millionbutikk i dag.

I tillegg til laks så satses det også på oppdrett av torsk i dag. Her er det fremdeles problemer men de løses etter hvert og jeg spår at torskeoppdrett vil få stor betydning framover. Den viktigste betydningen i framtiden mener jeg vil være at oppdrettstorsk kan redusere de negative konsekvensene ved sesongfiskeriene. Faktum er at dersom en skal bygge marked så er det viktig med en jevn og kontinuerlig tilførsel av råstoff.

Det satses på stadig nye produkter og det viser seg at sjøen er et fortreffelig oppdrettsmedium. I tillegg til de tradisjonelle oppdrettsartene så satses det på kråkeboller, skjell, tang og tare m.m.

Reiselivsnæringa:

Denne er bare i sin begynnelse her hos oss. Vår kommune har ikke vært særlig opptatt av mulighetene her. Jeg tror at det har vært så god lønnsomhet i oppdrettsnæringa (arbeidsplassene er på slakteriene) at det ikke har vært behov for nytenkning.

Turistene er overveldet av naturen her oppe og det skjønner en når en reiser rundt i de sentrale deler av Europa. Flatt landskap over alt og det gjør at de som kommer landeveien stopper i hver sving på veien for å beundre naturen. Her må det tilføyes at vi har nok av svinger, noe vi innbyggere ikke er så glad for, men turistene synes det er helt fantastisk.

MULIGHETER OG TRUSLER I NÆRINGENE VÅRE:

Fiskerinæringa:

* Her er bærekraft og kontinuerlig tilgang til råstoff avgjørende. * Tilgang til markedene er viktige.

Oppdrettsnæringa:

Næringa har mange store utfordringer og jeg nevner følgende: * Forurensing * Tilgang til markedene * Avstand til markedene * Transportmulighetene

Det jobbes kontinuerlig med å redusere forurensningsfaren og det synes å gå mot lukkede anlegg. Dersom en får det til så tror jeg at mulighetene er store og det er plass til flere anlegg i vårt område. Jeg tror også at oppdrett på land vil bli større i fremtiden. Det gjelder bare å rense alt vannet som kommer fra anleggene før det slippes ut i sjøen.

Tilgangen til markedene bli stadig viktigere. Her må vi se på hvor hovedmarkedene ligger og de er utvilsomt i retning sør øst for oss. De største sjømatelskerne finner vi i Kina, Japan og dersom er summerer innbyggerne i Kina, Japan, Sør-Korea, India + Sverige og Finland så har de til sammen ca. 3 milliarder innbyggere. I Europa, utenom Sverige og Finland har vi 365 millioner innbyggere. Tilgangen i dag er i hovedsak langs veien men i økende grad via jernbanen. Jernbanen er helt klart det beste og billigste alternativet og jeg mener at nærheten til jernbaneknutepunktene blir avgjørende i framtiden.

Det planlegges en jernbanetunnel mellom Finland og Latvia. Det vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel, 60 til 90 km.

En annen avgjørende faktor, som gjelder slakteriene, er hvordan transporten fra laksemerdene blir i framtiden og hvordan brønnbåter og slaktebåter utvikler seg. Det sies at slakting ved merdekanten og transport i sjøvann, cirka 0 grader, gir den beste kvaliteten. Tiden blir viktig når det gjelder sjøtransporten og fartøytypen vil avgjøre hvor langt en kommer innafor akseptabel tid.

Reiselivsnæringa:

Denne næringa er relativt ny her hos oss og vi er bare i begynnelsen når det gjelder utviklingen. Jeg synes vi er særlig trege i vår kommune.

Det er mange muligheter i næringen men det er truslene vi må være mest oppmerksom på. Vi må ikke overbelaste den fantastiske naturen vår. Masseturismen må ikke slippes løs uten at vi har kontroll. Jeg pleier å si at utedasset er det viktigste bygget på turiststiene.

En annen uheldig utvikling er den økende sjømattransporten på veiene. Kolonner med sjømattrailere møter entusiastiske turister som ønsker å stoppe i hver sving. Dette går ikke i lengden. Sjømattransporten mener en vil kunne 5-dobles i fremtiden. Selv om den bare dobles så vil det føre til total krasj.

Ja her er det muligheter, men også mange pekefingre. Jeg har oppfordret til å vurdere muligheter og ikke minst komme med forslag til løsninger. Jeg har et forslag som vil bøte på de fleste av problemene våre. Her vil jeg utvide området vårt til et større område enn det tradisjonelle Nord-Troms og ta med, i tillegg til Storfjord og Lyngen, Balsfjord og Tromsø. Vi må gjerne kalle det en region. Vi vil da telle cirka 94.000 innbyggere og dersom vi alle bruker utestemmen så vil vi høres bedre.

Til slutt må jeg nevne problemer som vi møter i alle næringer når de har planer om å øke aktiviteten. Det gjelder mangel på elektrisk kraft.

MITT FORSLAG TIL LØSNING PÅ FLERE AV DE STORE PROBLEMENE VÅRE ER SOM FØLGER:

  • Forleng jernbanen fra Kolari i Finland til Skibotn.

  • Bygg containerhavn i Skibotn.

  • Laksen fra slakteriene fraktes med katamaranfraktere fra slakteriene til Skibotn.

  • Benytt fergekaiene på Kågen og Arnøya til formålet.

Kraftproblemet hos oss kan avbøtes ved å bygge ut minst 2 småkraftverk. På nasjonalt nivå bør en begynne å se på sjøen. Her gjelder det tidevannet hvor vi har både horisontale og vertikale krefter. Her nord er det over to meter i forskjell på lavvann og høyvann og her er det krefter å hente. Tenk hva noen propeller i Saltstraumen og lignende områder vil gi av strøm og det uten at vi så dem!

Til slutt! Jeg har ikke mottatt bestikkelser fra Storfjord kommune!!!

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no