Når det gjelder muligheten for en god utvikling i et område så er det selvsagt basert på det næringsgrunnlaget som finnes der. Et allsidig næringsgrunnlag gir muligheter for et stort mangfold av aktiviteter og mangfold skaper mer mangfold. Hvordan står det til i vårt område? Jeg prøver på nytt å få kommentarer fra dere i kommunen vår!

Når det gjelder Skjervøy kommune så hadde vi et ensidig næringsliv som var basert på fiskerinæringen. Her var det til dels stor aktivitet men bare innafor fiske og fiskeindustri og det var ikke spesielt lokkende for den yngre generasjonen. Næringen hadde lav status!

Hva har skjedd hos oss i perioden fra 70-tallet og frem til i dag?

  • Fiskerinæringa har endret seg ved at det har blitt god standart på båtene, gode bekvemmeligheter for mannskapet og, ikke minst, de tjener penger i dag.

  • Oppdrettsnæringen har utviklet seg i denne perioden til å bli en stor næring og den har ytterligere store utviklingsmuligheter.

  • Reiselivsnæringen er kommet for å bli og den har et stort utviklingspotensial. Det skyldes at naturen som vi har tatt som en selvfølgelighet er blitt attraktiv for store deler av verden.

Ja det er ikke så verst! Tenk 3 næringer som vurderes som fremtidsnæringer og det i vår kommune. Det i seg selv betyr et mangfold av mulige aktiviteter og virksomheter dersom en klarer å utnytte dem.

Jeg skal driste meg på en oppramsing når det gjelder mangfoldet i disse næringene slik jeg ser det:

Fiskerinæringen:

Her gjelder det å få fram den beste sammensetningen av fartøyer i fiskeflåten. Målet må være å sikre en best mulig råstofftilgang, jevnt gjennom året og innafor tillatt uttak. Uansett vil det være sesongsvingninger og når det gjelder torsken så må manglende råstofftilgang mellom sesongene suppleres med oppdrettstorsk.

Råstoffet må utnyttes maksimalt og så lite som mulig må sendes ubehandlet ut av landet. Restavfallet må tas vare og utnyttes maksimalt. Dette vil jeg omtale nærmere under avsnittet om oppdrett.

Oppdrettsnæringen:

Oppdrett av laks kan økes betraktelig dersom en tar i bruk stadig ny teknologi og klarer å stoppe all forurensing i sjøen. Utviklingen skjer i voldsomt tempo og løsningen ser ut til å være lukkede anlegg i sjøen og anlegg på land. Kravet er at det ikke må skje forurensing til naturen.

Det nyeste på land er anlegg i flere etasjer hvor laksen svømmer i en halvsirkelformet renne som går fra øverste etg. og ned. Renna er montert med et gitt fall slik at vannet strømmer som i en elv gjennom renna og vannet resirkuleres.

Det er ellers flere typer lukkede konstruksjoner på sjøen. Felles for disse er og må være at de ikke skal forurense.

Det er ellers ca. 30 andre fiskearter som vurderes å kunne oppdrettes samt arter som skjell, tang, tare, alger m.m. Det er gjort forsøk på oppdrett av stør i Norge. Som dere vet så produseres det russisk kaviar fra støren og den betales godt, fra kr 12 000,- til kr 150 000,- pr kg. avhengig av kvalitet. I 2019 var det er et selskap som oppdretter kaviar i Norge og de regnet med å selge russisk caviar for kr 200 mill. kr det året.

I tillegg kan det utvikles verdifulle proteiner og næringsstoffer fra avfallet.

Her er det store muligheter men den største muligheten ligger i å utnytte råstoffet maksimalt. I dag går ca. 80 % av lakseråstoffet utehandlet ut av landet. I tillegg har vi også restavfallet som bare benyttes til ensilasje i dag.

Dersom en videreforedler laksen så vil avskjær kunne benyttes til dyrefor som det sies å være et stadig økende marked for. Det sies at markedet for «Pet Food» (tørrfor og våtfor til hund og katt) er enormt og økende.  Det sies at i deler av den folkerike verden så ble dyr som vi betrakter som kjæledyr brukt som mat tidligere. Dette har endret seg etter hvert som levestandarden har økt og i dag benyttes dyrene som kjæledyr.

Ja, muligheter i massevis. Dersom en starter videreforedling av laks så vil avskjær og avfall (også fra hvitfisk) kunne benyttes til produksjon av dyrefor og en får maks utnyttelse av råstoffet.

Årsaken til at en ikke har benyttet mulighetene så langt skyldes nok at næringen har vært så lønnsom at en ikke har trengt å tenke i disse baner.

Reiselivsnæringen:

Her er naturen det store trekkplastret og en skal ikke se bort fra at det litt tøffe klimaet også kan være lokkende for mange. Det nye de senere årene er at alle årstider virker lokkende på turistene. Her hvor jeg bor så kommer det stadig fartøyer til området og de utnytter det skredsikre skiterrenget rett over fjorden. Det uten å betale et øre for opplevelsen.

Fisketuristene i området er bedre kjent enn fiskerne på hvor de beste fiskeplassene er og i vår kommune, som består av øyer, kan de fiske rundt alle øyene. Fisk kan de få overalt. Det sies at denne næringen gir 5 ganger større uttelling på fisket kvantum enn enn de tradisjonelle fiskeriene. Her gjelder det bare å ha knallhard kontroll med uttaket.

Visningsanlegg i de 2 andre næringene kan være et godt produkt i reiselivsnæringen.

Næringen har store utviklings-muligheter men for all del ikke til masseturisme. Her må det være streng kontroll med det som bygges ut og det må ikke føre til forsøpling og nedtråkking av naturen. Husk å få opp utedassene! Det må satses på kvalitet i alt som bygget og en vet at kvalitet koster. Høy pris synes imidlertid ikke å avskrekke turistene.

Til slutt må jeg si at det ville være positivt om dere kunne liste opp flere muligheter i de enkelte næringer. Jo flere muligheter jo større mangfold og vi vet at det er det som skal til for å lokke noen til å bosette seg hos oss.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no