Den prekære situasjonen i Nord-Troms med ubesatte stillinger har vært bemerket i media i det siste. At det er få søkere til stillinger her er vel et ikke ukjent problem, men det har ikke oppstått nå. Det er ikke akkurat flust av prester og kirkelig ansatte som strømmer på for å være i Nord-Troms, og det er ingens feil, samtidig som det er alles ansvar.

Hver gang dette temaet kommer inn i facebook-feeden følger jeg det med interesse. Det er flere årsaker til det. Jeg må først og fremst si at jeg elsker kirka. Jeg har et kjærlighetsforhold til kirkebygget jeg vaks opp med, der jeg ble døpt og konfirmert. Jeg er så absolutt ikke nøytral når det kommer til budskapet, og kan la meg glede, provosere, trøste og engasjere.

Vi trenger menigheter med romslighet, der vi er raus både mot dem som ikke opplever kirkens dører som åpne nok, og raus mot dem som opplever at kirka blir mer og mer fremmed. Vi trenger menigheter som med åpne armer møter dem som er rivende uenige, og som tør å snakke høyt om urett, overgrep og svik. Men uten prester i menighetene, og uten kirkegjengere, så blir det bare taust.

I debattene er det nok mange som har denne kjærligheten til sin menighet og sin kirke, men også mange som finner det forbausende enkelt å skylde på andre for at kirka ser ut som den gjør. Det var greit oppmøte ved forrige kirkevalg, men langt fra alle som kunne bruke stemmeretten sin brukte den. Jeg er redd mange av dem som skriker høyest når det kommer til kirkas status på Facebook, hører til den store gruppa som ikke stemte. Det har betydning. I et demokrati betyr det i praksis at man tillater dem som faktisk stemmer å ta avgjørelsene i sin lokalmenighet. Da hjelper ikke tastaturkrig noe som helst. Da får du aldri endra på det du mener er urett, og stemmen din på Facebook bare rop i et sort hull.

For det første så er inntrykket viktig. Dersom du vil ha en kirke som er attraktivt for prester, diakoner, kirkemusikere og kateketer å komme til, så har det betydning. Folk i bygdene, de av dere som har en tilknytning til kirka gjennom medlemsskap, lang tids bruk, dere som gifter dere i kirka, døper barna deres og så videre, dere bærer også en del av ansvaret for kirkebruken, og for inntrykket av kirka. Det inntrykket vil mange ganger være vippen for den presten som kanskje kan velge mellom en Nord-Troms-menighet og en menighet et annet sted. Er dette en menighet med mye aktivitet? Stiller folk opp som frivillige i tiltak, på dugnader og i foreninger? Har menigheten et godt barne-og ungdomsarbeid? Eller sitter folk stilltiende på gjerdet og venter på at noen andre skal ta tak? Er det folk her som den nye presten kan få venner blant?

Det er dem som går i kirka som danner den såkalte kjernemenigheten. Hvem er det i våre bygder? Det er medlemmene som bruker stemmeretten ved kirkevalg som påvirker lokalstyret i kirka. Har det betydning for folk? Stemmeretten i kirkene gjelder fra man fyller femten. Kjære ungdommer, stemte dere ved kirkevalget? Bruker dere som er medlemmer i kirka den muligheten dere har til å påvirke kirkedemokratiet, påvirke hvordan deres menighet skal se ut? Møter ungdommene opp på Ungdomstinget i bispedømmet, og påvirker der? Sender menigheten ungdommer dit? Jobber menigheten for å være en samfunnsaktør?

For det andre så utdannes det ikke nok prester for å dekke opp et stadig økende behov. Når det da er mange ledige prestestillinger, så er kanskje ikke utkantnorge førstevalget, hvis det står mellom Nord-Troms og flere større byer og tettsteder. Menighetene i Nord-Troms har absolutt behov for prester og andre kirkelige ansatte som kjenner området, folket og tradisjonene. Prester som kjenner folk der de er, som vet at noen har behov for gudstjenester der det både er skriftemål og nattverd, og at det finnes andre som gjerne møter opp på påskegudstjeneste på fjellet. Hvor finner vi disse prestene? En av de største utfordringene er jo å få unge mennesker i dag til å bli prester, til å ta utdanning som kateketer, diakoner og kirkemusikere. Det er få voksne som tenker tanken at dem kan få en andre karriere, og bli prester.

Nord-Troms, og sikkert mange andre steder også- trenger at unge mennesker vil jobbe for en sann, raus og rettferdig kirke. Det er mange prester over det ganske land som går av med pensjon de neste årene, og det blir stadig nye ledige stillinger. Derfor blir oppfordringene klinkende klare: Ta utdanning for å jobbe i kirkene. Bli medarbeidere, frivillige og bruk stemmeretten, slik at vi i framtiden også kan ha kirker som folk vil jobbe i og tilhøre. Bry deg om kirka din!