Kitdalen-bonden stod sammen med kollega Sten Nystad fra Signaldalen fram i Framtid i Nord og fortalte om enorme tap av sau i høst.

Jerven er hovedsynderen og Geir-Tore Larsen, som mistet rundte 80 prosent av lammene, syns det er ekstra fortvilende at man har visst at jerv har hatt yngling (født unger) i Kitdalen-området.

- Statens naturoppsyn har vært på befaring og har visst om yngling av jervetispe i Stordalen (sidedal til Kitdalen red.anm.), uten at vi sauebønder har fått beskjed. Det er jo et artig opplegg at noen kjenner til at bønder kan miste buskap uten å gi beskjed om det til oss. Det er ikke bra i mine øyne. Den massakren i beitemarka som vi har sett i høst kunne kanskje vært unngått hvis vi hadde kjent til jerveynglingen, sier Larsen.

- Det burde vært kommunal skuddpremie på gaupe og jerv. Og ikke bare et par tusen kroner. Gjerne opp mot 10.000 kroner. Eller mer. Et annet alternativ er et elektrisk gjerde over et stort område som holder rovdyrene fysisk ute, slik at bøndene kan slippe dyrene ut i et trygt område, sier Nystad.

Kjempeproblem

Ordfører Knut Jentoft (TpL) i Storfjord er klar på at myndighetene må kunne varsle bøndene når jervefaren er ekstra høy.

- Her kommer vi borti et kjempeproblem. Statens naturoppsyn vet hvor jerveynglingen er, men de sier det ikke. Det betyr at saueeierne har sendt dyrene på beite rett inn i yngleområdene for jerv - og det har gitt det resultatet at Storfjord-bøndene har mistet så mange dyr. De har blitt sendt rett i jervekjeften. Jerveyngling i saueområder fører jo til at jerveungene "læres opp" til å spise sau, sier Jentoft.

Han har tidligere slått fast at han blir å kreve full erstatning for sauetapene Storfjord-bøndene har lidd i høst.

- Det blir det veldig viktig å få gehør for, sier Jentoft.

Ikke direkte sammenheng

Thomas Johansen i Statens naturoppsyn bekrefter at de har vist om jerveyngling i Kitdalen-området.

- Det har vi rapportert inn til forvaltningen - altså Fylkesmannen. Det er ingen hemmelighet. Og det er heller ikke noe nytt at det er jerveyngling i dette området ettersom det er et område for jerv. Det er ikke noen spesiell situasjon i år og det er heller ikke noen direkte sammenheng mellom jerveyngling og sauedrap. Men yngling kan tyde på at du har fast tilhold av en jervetispe i et område og da er skadepotensialet større, sier Johansen.

- Men hvorfor kan man ikke sørge for at det gis beskjed til bøndene når man vet om jerveyngling - slik at de kan ta sine forholdsregler?

Ikke rutiner

Andreas Vikan Røsæg, rådgiver ved miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Troms, sier til Framtid i Nord at Fylkesmannen ikke har rutiner på å melde fra til bønder om for eksempel jerveyngling.

- Nei, vi har ikke oppgave eller mulighet til å melde det videre. Det finnes ikke slike rutiner, sier Røsæg.

- Men hadde man ikke kunnet unngå betydelige sauetap ved å melde fra om økt risiko for sauedrap?

- Jeg ser jo at når det blir slike tap, så er det naturlig at bøndene ville ønsket å få beskjed. Og det er absolutt mulig for bøndene å ringe oss, så skal vi si så mye vi kan. Vi kan også gi råd om for eksempel tidlig nedsanking. Men selve lokaliteten for jerveynglingen er unntatt offentlighet, sier Røsæg, og understreker:

- Selv om vi har fått rapport om jerveyngling, så vet man jo ikke om det vil skape problemer for sauebøndene. Man vet jo faktisk ikke om det i det hele tatt blir noe av ynglingen.