De siste ukene har det vært flere innlegg på sosiale media og i Framtid i Nord som uttrykker bekymring for kvaliteten på omsorgen de eldre vil få på sykehjemmene i kommunen.

Bakgrunnen for det er at Helse- og omsorgsutvalget vedtok følgende 15. mars i år:

  1. Pleiefaktoren på Sonjatun Omsorgssenter settes ned til 1,0, som betyr en reduksjon på 1,26 stilling, kr 686175 Pleiefaktoren på Sonjatun bo og kultur settes ned til 0,8, som betyr en reduksjon på 1,8 stilling, kr 980251. Pleiefaktoren på Sonjatun sykehjem settes til 0,8, som betyr en reduksjon på 2,7 stillinger, 1470376. Sum 3136802

  2. Ta bort oppbemanning på Sonjatun sykehjem, reduksjon i budsjett på 1,9 stilling, kr 1032000 kr når overbelegget er borte. Midlene omdisponeres til avlastningsplass/korttidsopphold på Lillebo.

  3. Endringen i pleiefaktoren evalueres pr 1.1.2017

  4. Innsparing utover pålagt ca 10,4 mill settes disponibelt til dagtilbud til funksjonshemmede ungdom fra 1.8.2016

Utvalget vedtok dette for å imøtekomme kommunestyrets enstemmige vedtak i budsjettsaka før jul. Der ble det bestemt å kutte i alle sektorene sine rammer, og å lage nye bemanningsplaner tilpasset disse rammene. Helse- og omsorgssektoren skulle skjære ned 10,4 mill kr.

Nordreisa kommune må gjennomføre disse nedskjæringene fordi vi har vært 12 år på ROBEK-lista. Vi greidde å betale ned ganske mye på de tidligere underskuddene i forrige periode, men fikk dessverre nye underskudd i 2014 og 2015. Den totale ROBEK-gjelda er ca 13 mill kr nå.

Å komme ut av ROBEK, og dermed skaffe rom for vedlikehold, nødvendige investeringer og satsinger, er avgjørende for en god samfunnsutvikling i Nordreisa de kommende årene. Da må vi tilpasse drift av alle sektorene til dette. Det kan se ut til at det tidligere i stor grad er valgt en sparestrategi, dvs at det er blitt spart på alle driftsmidler, når stillinger er blitt vakante er de blitt holdt vakante i måneder og år, det er innført innkjøpsstopp tidlig på året osv. Dette fører til frustrasjoner, tap av kompetanse, større utgifter senere og tap av inntekter pga oppgaver som ikke blir gjort. Det fører også til at vi ikke har kapasitet i organisasjonen til å møte endringer som kommer, på helse kan et eksempel være å bygge opp kompetanse om, og etter hvert innføre velferdsteknologi i større grad, et annet kan være å forberede oss på den eldrebølgen som kommer om noen år, jfr de store kullene som er født i årene like etter krigen.

  • Flere debattinnlegg fra Bergset: - Vennskap

Det er betydelige nedskjæringer som kreves i helse- og omsorgssektoren. Og sektoren har bidratt godt gjennom solide innspill til de nye bemanningsplanene. Jeg har respekt for at det er krevende å i tillegg redusere pleiefaktorene på sykehjemmene. Det er imidlertid ikke slik at vi skjærer ned til en uforsvarlig bemanning. De pleiefaktorene som er vedtatt nå antas å være gjennomsnittlige, og f eks i Oslo kommune er de tilsvarende pleiefaktorene 0,71 og 0,81, der vi har vedtatt 0,8 og 1,0.

Vi har relativt mange plasser på sykehjem i Nordreisa, mens vi trenger å bygge opp de litt lettere tilbudene, som omsorgsboliger med tilsyn, hjemmetjenester og avlastningstilbudet.

Helse- og omsorgsutvalget har vedtatt å lage ny helse- og omsorgsplan, og dette arbeidet er i gang. Pårørende og brukernes erfaringer er viktige i denne prosessen. Vi som er politikere bryr oss og lytter til dette. Men vi vil også ta ansvar for å skape et handlingsrom som gjør det mulig å gjøre endringer som gir gode tjenester de kommende årene.