Flertallet i Kvænangen kommunestyre har fattet et vedtak som Fylkesmannen er nødt til å underkjenne, fordi begrunnelsen for dispensasjon ikke oppfyller vilkårene i plan- og bygningsloven.

Her heter det i § 19-2 bl.a. at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Bestemmelsen det dispenseres fra er i dette tilfellet: «Pkt. 3.5 Fiskeområder a) I områder avsatt til fiskeområde er akvakultur ikke tillatt.» (s. 3 i planbestemmelsen).

M.a.o. sier loven at dispensasjon ikke kan gis dersom hensyn til fiske/fiskeområdet blir «vesentlig tilsidesatt». Hva som er vesentlig er et skjønnsspørsmål, men for Spildras vedkommende er det vel ikke tvil om at fisket blir fullstendig tilsidesatt i det området hvor det søkes dispensasjon.

Kvænangen kommune skrev da også i forrige saksutredning (21.10.15) at:

«Området er viktig for fiskeriet. Tiltaket vil medføre vesentlige ulemper for lokalt fiskeri og for lokalbefolkningen». En rimelig tolkning av ”vesentlige ulemper” er at det betyr det samme som ”vesentlig tilsidesatt”. Iflg. fiskernes kunnskaper og Fiskeridirektoratets dokumentasjon finnes det heller ingen alternativer for fiskerne, til tross for ordførerens påpekning av at fjorden er veldig stor.

Foruten de politiske prioriteringer som kommunens AP/H/FRP flertall har gjort gjennom sitt vedtak, kan man videre undres over at man hopper bukk over følgende:

Den gjentatte påpekning av at den eneste sikre inntekt kommunen vil få fra Marin Harvest mot å gi fra seg et gytefelt, er 25.200 i året.

Søknad om dispensasjon ble sendt av Marin Harvest og Helgeland Havbruksselskap og dreide seg om et samarbeid mellom de to søkerne. Kommunestyret var informert om at sistnevnte i mellomtiden hadde trukket seg. Til tross for at samarbeidsprosjektet dermed ikke lenger eksisterer, så behandles og innvilges søknaden.

Kommunestyret hadde stilt krav om at ”forskning” var en forutsetning for tildeling av dispensasjon. Hva slags forskning det var snakk om er ukjent. Denne forskningen skulle Helgeland Havbruksstasjon stå for. Sistnevnte har trukket seg, men nå gjelder tydeligvis ikke lenger dette kravet fra kommunens side. Kan det være fordi Marin Harvest nå har uttalt at de selv skal stå for forskningen?

En landsomfattende oppmerksomhet og kritikk tuftet på miljømessige, økonomiske og rettslige innvendinger; alt avvises med at man uansett selv vet best.

Rådmannen har nok sine ord i behold når han påpekte at kommunen har strukket sin ”vedtakskompetanse” svært langt…