Norsk laksenæring har lagt bak seg nok en rekord for første halvår av 2018. Da ble det eksportert 556000 tonn laks, omregnet til rundt vekt, noe som utgjør en verdig på 32,6 milliarder kroner. Verdiøkningen var på fire prosent, imens volumet økte med syv prosent.

- Flere forhold har bidratt positivt til denne rekorden hittil i 2018. Valuta er en av dem. Den norske kronen svekket seg i gjennomsnitt fem prosent mot euro, men mot amerikanske dollar styrket kronen seg med omtrent syv prosent. Siden EU kjøper to tredeler av den norske laksen, kommer Norge totalt sett positivt ut, forklarer Paul T. Aandahl, analytiker i Norges sjømatråd i en pressemelding.

Taper markedsandeler

Til tross for at Norge hadde økt volum i første halvår, ser det ut til at Norge taper markedsandeler totalt og til de fleste regioner. Imens Norge økte med syv prosent, så har den globale veksten trolig økt med 13 prosent. Verdien av den globale handelen, omregnet til Euro, er ned med to prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Omregnet til amerikanske dollar er veksten 10 prosent, opplyser Norges sjømatråd.

- Forutsetter vi at halvparten av handelen går til Euromarkeder og resten i dollar, er verdiveksten omtrent 4 prosent. Dette indikerer fortsatt etterspørselsvekst globalt, sier Anadahl og legger til:

- Chile er nasjonen med størst vekst i eksportvolum, med estimert økning på 35 prosent, eller 80 000 tonn.

Viktigste lakseregion

Den viktigste regionen for norsk lakseeksport er EU. I første halvår ble det eksportert 361000 tonn laks til en verdig av 24 milliarder kroner til EU-markedet, noe som er en volumøkning på 13 prosent og en verdiøkning på ni prosent sammenlignet med samme periode i fjor. De største vekstmarkedene for Norge i EU er Polen, Storbritannia og Frankrike.

– Gunstig valuta er som nevnt som en driver til denne utviklingen. Et annet forhold er egenproduksjonen i EU som er estimert ned med ca. 10 000 tonn. Redusert tilførsel fra Færøyene trekker i samme retning, anslagsvis er dette volumet på ca. 5 000 tonn. Selv om Chile øker tilførselen med anslagsvis 3 000 tonn blir summen negativ, så Norge har fått redusert konkurranse i EU-markedet, sier Aandahl.

Tror på fortsatt verdiøkning

Sjømat Norge har tro på at det fortsatt vil være en verdiøkning for norsk eksport i andre halvår.

- Valutamessig forventer jeg samme styrkeforhold som i fjor. Det betyr drahjelpen til EU-markedet forsvinner samtidig som «dollarmarkedene» vil styrke seg sammenlignet med første halvår. Dette sammen med stabil produksjon i Chile gjør at Norge kan styrke sin markedsandel i USA og Asia i andre halvår sammenlignet med første halvår. Med bortfall av handelshindringene med Kina vil denne tendensen styrkes, mener Aandahl.

Selv om norsk laks som oftest ikke er i direkte konkurranse med chilensk laks, mener Aandahl at den langsiktige trenden er klar.

- Prisen for laks går i takt mellom forskjellige opprinnelser og mellom markeder. En sterk etterspørselsvekst i Russland vil trekke chilensk og færøysk laks bort fra andre markeder. Dette gir muligheter for norsk laks. I sum forventer jeg at dagens verdivekst skal fortsette. Dette understøttes også av Sjømatrådets scenariomodell som indikerer 4 prosent verdivekst også i andre halvår, sier Aandahl.